Karin Johanne Berge

Kjære Karin! Din elskede Harald døde året før jeg flyttet tilbake til Bergen. Det var i årene etter jeg fikk gleden av våre samtaler. Der kunne du være tydelig, nesten skarp, men i din ærlighet lyste også kjærligheten gjennom til dine mange etterkommere og til min bror: "Jeg snakker med Harald hver kveld". Dine plager bar du med stoisk ro, fullt forberedt på at døden når som helst kunne inntreffe. Døden fryktet du ikke, bare du fikk være åndsfrisk til det siste. Det ønske fikk du oppfylt. Takk for humør og alvor du delte med meg, kjære Karin.

Kjæreste Karin Min gode venn, min nærmeste nabo, min fortrolige gjennom mange år. Du støttet meg og hjalp meg når jeg hadde det tungt, du delte min glede når det gikk bra med meg og mine. Minnet om deg vil alltid leve i meg.

Kjære Farmor Jeg vil gjerne takke deg for din ærlighet, omsorg og kjærlighet du har vist meg og min søster opp gjennom årene. Du og farfar var alltid en trygg havn å komme til, og jeg vil alltid minnes med glede alle hytteturene, historiene og vaffel-spisingen som ble gjort sammen med dere. Samholdet og kjærligheten dere uttrykte for hverandre vil være noe jeg vil etterstrebe i mitt eget ekteskap, så takk for at dere var så gode rollemodeller. På mitt siste besøk tok jeg hendene dine for å hjelpe deg opp av stolen, da smilte du og sa "du har så gode hender du, Sunniva". Etter ditt bortfall, så minnes jeg med takknemlighet for at det var vårt siste øyeblikk sammen. Du er høyt elsket og vil bli dypt savnet. Jeg håper du er gjenforent med farfar, og forsetter å passe på familien slik du gjorde da du levde. Takk for alt.