Rolf Normann Rinter

Kjære Rolf, vår gode nabo i 14 år, du var så snill med oss. Klara og Augusta har vært veldig i glade i deg. Klara kom ofte fra barnehagen med tegning for deg da hun var 4 år, og hun banket og ga til deg. Du kom alltid ned når de banket på døren din. Du er den første naboen som holdt Klara i armen din da du kom for å gratulere, det bildet vi har deg med Klara sier mye av din godhet. Om somrene gledet meg å plukke gule plommer og bjørnebær, som du likte godt, og kommer alltid å tenke på deg. Klara var så heldig å få spille Piano for deg i sykehjemmet like før jul, og det ble vår siste møte for denne gang. Du er ikke her, men du er alltid med oss, og kommer til å tenke på når vi er i hagen. Du mistet gullringen din ved posten jeg fant, og du ble så glad å få den, nå er du forenet med din kjære kone som du har vært så lojal mot og har gått med ringen med i så mange år. Vi savner deg, men er ikke triste, bare føler oss heldige at vi fikk lov å bli kjent med deg. Kommer aldri aldri glemme den høflige stemmen din. Lyser fred over ditt minne! Augusta, Klara, Mari og Amir

Kondolerer . Kolleger fra Hjemmetjenesten i Ytrebygda Bydel

Torsdag 16. februar er det Rolf - eldstebroren min - som skal minnes i store kapell på Møllendal. Jeg vil fortelle litt om Rolf sitt liv i dette innlegget.
Rolf ble født 18. april 1936 og døde 6. februar 2023 nesten 87 år gammel. Han var eldst i en barneflokk på 6 stykker. 5 gutter og en jente. Han vokste opp på Løvstakksiden i Bergen.
Rolf gikk gjennom grunnskolen (folkeskole og yrkesskole) og fortsatte deretter som læregutt innen møbelsnekkerfaget. Han var ferdig utdannet møbelsnekker. Som svenneprøve laget han et helt sett med møbler til et hjem som; dekketøyskap, sjenk, stor og liten kommode, to nattbord m.m. Far kjøpte alle disse møblene for at de skulle bli i familien.
I årene etter 2. verdenskrig var det ikke uvanlig at barn ble sendt på sommerferie til fremmede familier andre steder i landet. Flere av oss ble sendt til familier i Drammensområdet. Vår mor benyttet seg av denne muligheten fordi hun var alene med 5 barn etter 2. verdenskrig og trengte nok litt avlastning. Rolf var den første som tilbrakte en sommer i Drammen. Han lyste opp når vi snakket om denne tiden og minnene hans om familien Danielsen i Drammen var tydeligvis gode. Spesielt hadde han gode minner om noen opphold på en hytte ytterst i Drammensfjorden nær Holmsbu. Det var vistnok hytten til en motorbåtforening i Drammen.
Sin militærtjeneste på 18 måneder avtjente Rolf i Hans Majestet Kongens Garde. Han gikk vakter både foran det kongelige slott i Oslo og foran kronprinsfamiliens bolig - Skaugum.
Selv om Rolf var utdannet møbelsnekker arbeidet han aldri innen yrket. I stedet var han ansatt i to industribedrifter. Begge steder var han ansatt i et totalls antall år. Sin aktive arbeidskarriere avsluttet han som ansatt i hjemmebesøkstjenesten i Bergen kommune. Dette var helt etter hans hjerte. Han likte å hjelpe mennesker som ikke kunne klare seg selv. Denne jobben hadde han til han gikk av med pensjon 70 år gammel.
Rolf startet opp med konkurransesykling tidlig på 1960-tallet. Etter et par forholdsvis anonyme år ble han etter hvert en av vestlandets beste syklister. Han hevdet seg helt i toppen lokalt og også med meget gode resultater i en rekke norske mesterskap. En periode innehadde han bestetiden i Norge på en av tempodistansene innen sykling. På det meste hadde han 2-3 treningssykler og 2-3 konkurransesykler. I tillegg hadde han 1 banesykkel. Han satset stort og hevdet seg meget godt. Rolf representerte Nymark Idrettslag, som blandt annet driver med sykling.
Mot slutten av sykkelkarieren ble Rolf kjent med Inger som etter noen år skulle bli hans kone. De fikk ingen barn. Inger døde i 1989. I den tiden Inger levde bodde de to først i Fyllingsdalen, deretter i Bjørndalsskogen og endelig på Nordås. Rolf ble boende på Nordås til han ikke lenger kunne klare seg selv og måtte innse at tiden var inne til selv å få hjelp. Etter et kort opphold på Fyllingsdalen sykehjem kom Rolf til Øvsttunheimen sykehjem hvor han hele tiden sa at han trivdes svært godt.
Rolf ville gjerne klare seg selv. Så også på Øvsttunheimen sykehjem. Han klarte å stelle seg selv det drøyt første året. Han var alltid pertentlig med seg selv og også sine omgivelser. Derfor satte han seg som mål den første tiden av oppholdet å gjøre all personlig hygiene selv og redde opp sengen og holdt rent på rommet sitt selv. Etter ca. et år måtte han innse at sykehjemsstaben og renholdspersonalet måtte overta disse oppgavene. Rolf var svært begeistret for den gode sengen han hadde som kunne stilles inn med fjernbetjening og også den spesielt tilpassede rullestolen han fikk de siste ukene.
Etter nesten to år på Øvsttunheimen sykehjem var det klart at helsen skrantet og at det gikk mot slutten.
Jeg vil gjerne bringe videre at Rolf var glad og takknemlig over å ha en vennlig og serviceinnstilt stab av sykepleiere rundt seg på Gruppe 6 under hele oppholdet på Øvsttunheimen sykehjem. Til overmål viste det seg også at en niese - Aina - jobbet som fagsykepleier på hjemmet, men på en annen avdeling. Hun tok seg tid til å besøke Rolf mange ganger på rommet hans og har vært til stor hjelp og støtte spesielt den siste tiden av Rolf sitt opphold på Øvsttunheimen. Yngstebror Einar og hans kone Mary har besøkt Rolf en til to ganger hver uke i det nesten to år lange oppholdet Rolf hadde på Øvsttunheimen sykehjem.
Mandag 6. februar tok livet slutt og Rolf forlot denne verden. To sykepleiere var tilstede og har berettet at Rolf sovnet stille og rolig inn.
Jeg lyser fred over Rolf sitt minne.
11. februar 2023
Aage (bror)