Turid Mjelde

Turid Mjelde var min lærer på barneskolen noen år på slutten av 60 tallet. En opplevelse. Vi lærte ikke så mye skolefag, men vi lærte mye om livet. Hun kjørte Ford Anglia. Hun kunne gå på henda. Vi fikk komme hjem til henne i leligheten på Borgen i Asker og se på alt hun hadde samlet fra sine reiser. Jeg ble rett og slett forelsket i lærern!

Først i dag gjenoppdaget jeg deg her, og konstaterer at du døde bare noen måneder etter mor, din venninne Tove Bakkerud. Vi tre barna har alltid husket deg som "tante" Lull-Lull, og du dukket opp, i ny og ne, med en nedlastet bil på ferd gjennom verden, alltid inn i huset som en humørfylt, fargerik og livsglad familievenn. Og fortellinger fra din tilværelse i Karasjok ga oss et glimt av en verden vi ikke kjente. Du må ha opplevd mye nordlys! Kanskje du danser med nordlyset nå? Lyser fred over ditt minne, og vennskapet du og mor delte. Hvil i fred.

Lull-Lull,
du vil bli savnet. Jeg kan dessverre ikke komme til Bergen for å ta et siste farvel med deg da jeg for tiden er på bilferie gjennom Afrika. Spesielt etter at mamma døde i 2014 har du vært svært viktig for meg. De seneste årene har det vært vanskeligere og vanskeligere å holde kontakt per telefon, både fordi jeg bor utenlands og fordi du husket meg dårligere og dårligere, men når jeg fikk kontakt, ble jeg alltid glad for å høre din gode livlige stemme. Helt til det siste hadde du god hukommelse fra fortiden, og det var gøy og interessant å høre alt du kunne fortelle.
Det var alltid hyggelig å møte deg de gangene jeg klarte å komme meg til Bergen, siste gang var 1. august 2021.

Jeg vil alltid huske deg som den morsomme, rause og annerledes personen du var.

Hvil i fred 🌼

Turid Lull-Lull Mjelde er gått bort.
Hun var forut for sin tid i mangt. Husker henne akkurat som på bildet her: blid og glad og med et lurt smil 🙂
Hvilken dame! Hva hun fikk gjort og hvordan hun "traff" folk midt i hjerterota. Mine barndomsminner er mye preget av gullfiskhukommelse - men Lull-Lull har festet seg i minnet! Husker hennes blide vesen og stadige reiser til fjern og nær.
Hvil i fred

Du glemmes ei kjære Lull Lull. Hvil i fred

DØDEN

Det er lenge til eg skal døy,
har eg bestemt.
Det er mykje eg skal ha gjort
før den tid,
mange gutter eg skal kysse
og gifte meg med,
mange land eg skal besøke
og hav eg skal symje i.
Og når døden ein dag kjem
i den store svarte bilen sin,
skal eg først be han inn
på ein kopp svart kaffi
før vi set oss inn i bilen og kjører.
Og når døden snur seg mot meg
og spør: No, har du fått
gjort alt du skulle
skal eg svare fornøgd:
Ja, det har eg.

- Ragnar Hovland -
.