Jeg vil holde denne minnetalen så langt jeg klarer det for mamma, eller Besta som hun var for oss alle, på vegne av oss alle sammen i familien.
Vi er fryktelig lei oss vi har hatt Besta rundt oss all tid og ja det var nesten som om vi forventet at hun skulle leve evig.
Besta og Besten flyttet til Sletten i desember i 2017, og etter at Besten døde i 2018 har hun bodd og klart seg alene i denne leiligheten. Vi har passet godt på henne, spesielt nå under Covid-19 pandemien. I februar/mars i år ble hun syk og innlagt på Haukeland Sykehus. Herfra kom hun til Kolstihagen Sykehjem for rehabilitering før hun fikk langtidsplass på Landås Eldresenter hvor hun døde natt til 3. juli.
Lærerstemmen hennes var klar og tydelig det vet jeg jeg hadde henne som lærer på barneskolen. For de som ikke var hennes elever virket hun kanskje streng, men jeg tror elevene hennes oppfattet henne som kunnskapsrik, rettferdig og snill. Det er ikke få som har lært seg å lese, regne, sy og lage mat under hennes vinger. Besta var familiens oppslagsverk og trygge havn gjennom livet, med en fantastisk hukommelse som hele slekten har dratt nytte av.
Noe av det aller viktigste å ta med seg fra Besta er hvor opptatt hun var av at det er viktig å holde hjernen i gang etter hvert som man blir eldre. Det snakket hun om mange ganger. Hvis vi husker rett så lærte hun seg for eksempel Sudoku da det ble populært i Norge for cirka 15 år siden, og det holdt hun på med i tillegg til kryssord og håndarbeid. Det er vel ikke få labber, votter og duker hun har laget til familien. Besta ble etter vært tunghørt, og slet med dette i en årrekke. Synet var krystallklart, og hun kunne stå oppreist, bøye seg ned med strake bein og knyte skoene helt til det siste. Imponerende for en 96-åring.
For ikke å snakke om at hun satte seg inn i ny teknologi som mange på hennes alder vegret seg for. Besta var likevel alltid litt skeptisk, men hun ble aktiv på smarttelefon, Facebook, nettbank, tekstbehandling og mail. Sammen med Besten drev de omfattende slektsforskning, og vi er sikre på at både hennes egne hobbyer og interesse for å følge med på både teknologi og nyheter var med på å bidra til at hun var så skarp helt til det siste. Slektsgranskingen ble en vesentlig del av pensjonisttilværelsen og ble utført med akademisk presisjon til glede for oss etterkommere. Besta har etterlatt seg en omfattende bok med sine minner fra Markane på nærmere 200 sider. Selvfølgelig skrevet av henne selv på egen PC i Word.
Besta og Besten var heldige. Bil og TV på samme lodd i Stjernelotteriet i 1964, og om ikke det var nok, så vant Besta 100.000 i Lotto mens hun lå på sykehuset nå i mars. Deler av dette fikk Kirkens Bymisjon nyte godt av da hun var engasjert og bekymret for oppvekstsvilkårene til barn i Årstad bydel her i Bergen.
Besta og Besten pleide å dra på hytten i Stryn noen dager før oss, spesielt i påsken. Vi var alltid så imponert over og takknemlige for at de varmet opp hytten og klargjorde stien opp for oss om vinteren, selv med enorme snømengder. Husker også at vi pleide å ringe dem på hytten fra bilen og gi beskjed om at vi nærmet oss, og da vi kom frem så ventet det varm suppe. Når det var kaldt varmet de opp dynene til barnebarna foran peisen og pakket ungene godt inn i sengene i de kalde soverommene.
Hele familien hadde fantastiske opplevelser på hytten i Stryn, og spesielt i påsken var det mange skiturer både på fjellet ovenfor hytten hvor vi måtte trakke løyper selv opp på fjelltoppene - og på Ullsheim i preparerte løyper. Både barn og barnebarn stortrivdes, og det er vel ingen som glemmer Besta og Besten i røde anorakker og skibukser. Gode minner for alle .
På hytten var det ikke oppvaskmaskin og Besta var den som lærte i alle fall det eldste barnebarnet å vaske opp skikkelig. Hun pleide å vaske opp og Besten tørket, men etter hvert så fikk vi lov til å ta den jobben når hun stolte på at vi hadde fått god nok opplæring og fulgte riktig rutine for vasking, skylling og avrenning. Popkorn-produksjon i hennes panner var ikke helt populært.
Karis barn gledet seg alltid til besteforeldrebesøk fra Bergen og likte også å reise dit på besøk. Etter at Kari flyttet «hjem» til Sunnmøre tok Besta og Besten ofte turen dit for å besøke barnebarna. Det ble også lettere for dem å holde kontakt med Besten sin store familie. Barnebarna gledet seg stort til hvert besøk og har savnet disse de siste årene. Besta var lett å få med på en runde med spill, enten på hytten eller når barnebarna var på besøk hos dem.
Barnebarna husker også at de pleide å gå på tur da de var på hytten i Stryn, og Besta lærte dem at en måtte gå med støvler på grunn av huggorm, og trampe med beina for å skremme dem vekk.
Besta og Besten brukte mye tid i hagen, og steinbedet var Bestas stolthet som hun kunne nyte fra kjøkkenvinduet. Hagen var fantastisk. Bær er et kjempeviktig stikkord her. Mange gode minner fra hagen i Hamreveien sammen med Besta, der vi alle fikk plukke rips, stikkelsbær, solbær, bringebær, sukkererter og plommer, både som barn og voksne. Frosne jordbær fra frysen var bedre enn snop og is når barna som små var på besøk hos Besta, og favorittpålegget var verdens beste syltetøy laget av de samme frosne jordbærene. Besta var gjennom oppveksten vant til mye arbeid og sanking av det naturen ga. Bær og epler var alltid hennes favoritter. Vi ble tatt med på utallige blåbærturer i Stryn, gjerne langs postvegen, alltid en plastpose i lommen på fjelltur om vi skulle treffe på tyttebær eller molter. Fryseren hennes er fremdeles full av bær som hun stadig brukte til dessert, sylte eller kaker. Banankake var familiens favoritt, og ble bakt til bursdager og andre festdager. Den hemmelige oppskriften er sikret for fremtiden, og bakes av Jon Olav og Kari.
Vi husker henne også som litt sta eller bestemt. For eksempel så pågikk diskusjonen om vei opp til hytten i Stryn i flere år. Hun mente at hvis hun ikke kunne gå opp, så skulle hun ikke opp. Til slutt ble det likevel vei, og det gjorde at de fikk nyte godt av hytten i flere ekstra år. Men den staheten var nok enormt positiv i forhold til at hun jobbet hardt for å komme seg etter perioder med sykdom eller skade og klarte seg imponerende bra selv i egen leilighet helt frem til de siste månedene.
Våre ferier var ofte forbundet med bil og camping, både her hjemme og i utlandet. Andre familier kunne bli lenge på én campingplass, men vi måtte videre neste dag for å få med oss mest mulig. Besta var vitebegjærlig og interessert, og da onkel Lars fikk interesse for steiner hev Besta seg på. Det var ikke lett å få henne med inn igjen i bilen om vi hadde stoppet et sted der hun kanskje kunne finne en steinsort hun ikke hadde sett før. Vi har samlet alle disse steinene i en egen minnesteinrøys bak i vår egen hage på Sandsli.
Besta satt ikke sine bein om bord i et fly før hun ble pensjonist. Det startet med en tur til Island og etter det var hun og Besten ustoppelige. På jakt etter slekt i USA, årlige turer i Europa med pensjonistlaget, elvecruise til Russland og mye mer, og en interesse for opplevelser på NRK som Monsen på tur, Jens i villmarken, NRK sine sommerprogram, hurtigruta minutt for minutt, og hun gledet seg til å følge med på Statsråd Lehmkuhls ferd sørover langs kysten nå i sommer. Dette var favoritter som tok henne trygt med på tur til kjente og ukjente steder. Besta ble glad i å reise og oppleve andre kulturer og land.
Besta har alltid vært engasjert i barnebarna og har vært interessert i å høre om det de har drevet med. Spesielt opptatt har hun vært av å følge barnebarnas utvikling på skole og jobb både i inn- og utland - og var stolt da de fikk gode karakterer og oppnådde sine mange mål. Hun hadde mange gode samtaler med sine barnebarn i inn- og utland. Hun var veldig interessert i å snakke med Adeline om barnehagen og kommende skolestart, hun var glad i barn og hun syntes det var kjekt at hun de siste årene bodde med utsikt til en barnehage fra sitt kjøkkenvindu.
Noe av det aller siste hun sa til oss var at hun var glad i oss alle, og hun takket for alt. Takk, sa hun.
Vi kommer aldri til å glemme vår alles Besta, og vi er evig takknemlig for at akkurat Besta har vært vår gode, snille og kloke mamma. Vi takker henne for alt hun har stått for og gjort for oss alle, og vi lyser alle fred over hennes minne.
Takk for alt. Takk, mamma.
BESTAS FOTAVTRYKK
Når jeg ser et blomsterbed av alle verdens roser,
plommetrær, jordbær og sukkererter
Når hvetemel, egg og en hemmelighet,
til banankake full av kjærlighet
Når der alltid er rikelig av votter, luer
og tjukke sokker
Når langstrakte tepper i allverdens farger,
ligger utstrakt på hyttegulvet
Når jeg ser gjennom linsen på vårt kamera
Når en bursdag er vår dag
Når jeg ser et blomsterbed av alle verdens roser
vet jeg at du alltid forblir i mitt hjerte.
En stor klem fra meg.
Annas biografi:
Hun sovnet stille inn kl. 0259 natt til lørdag 3. juli 2021 på sitt rom ved Landås Menighets Eldresenter med Kari og Olav ved sin side. Hun var blitt svakere og svakere i det siste, og var beboer ved institusjon fra mars/april 2021. Hun trivdes ved Landås Menighets Eldresenter (LME).
Anna Elisabet Stokke har levd et langt og innholdsrikt liv. Hun ble over 96 år gammel.
Anna Elisabet Stokke, født Hatledal, blei født 13. februar 1925 på bnr. 3 i Ytste Hatledal i Stryn i Sogn og Fjordane (Vestland).
Anna tok realskoleeksamen i 1946 ved Eids realskule på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.
Anna tok lærareksamen (4-årig lærarskole) i 1950 ved Volda lærarskole i Volda. Anna var frå 1950 til 1951 tilsett som lærer ved Thue skule i Åheim i Vanylven i Møre og Romsdal. Anna tok eksamen (1 års skolekjøkkenlærarutdanning) i 1952 ved Statens lærarinneskole i husstell i Os.
Anna var frå 1952 to 1953 tilsett som lærar m/opprykk ved Markene skule i Markene i Stryn i Sogn og Fjordane.
Anna gifta seg 18. juli 1953 med Andreas Jakob Stokke i Nedstryn kyrkje på Kyrkje-Eide i Stryn i Sogn og Fjordane. Anna var frå 1953 to 1954 tilsett som lærer m/opprykk ved Saltvern skole på Reinsletta i Bodin i Nordland.
Anna budde frå 1953 to 1959 i Prinsens gt. 81 i Bodø. Anna var frå 1954 to 1957 tilsett som lærer m/opprykk ved Bodø folkeskole i Bodø i Nordland. Anna var frå 1957 to 1959 tilsett som lærar m/opprykk ved Bodø off. høgre almenskole i Bodø i Nordland.
Annas son Olav Stokke blei født 11. februar 1957 i Prinsens gt. 81 i Bodø i Nordland (Nordlands fylkessykehus).
Anna var frå 1959 to 1974 tilsett som lærer m/opprykk ved Kaland skole på Kaland i Fana i Hordaland (Vestland).
Anna budde fra 1959 to 1960 i lærarinneboligen ved Kaland skole. Anna budde sidan 1960 og frem til desember 2017 på bnr. 63 Stølane (Hamreveien 17) på Hatlestad i Fana i Hordaland.
Annas dotter Kari Stokke blei født 21. oktober 1964 på bnr. 63 Stølane (Hamreveien 17) (Betanien sykehus).
Anna var frå 1974 to 1992 tilsett som adjunkt ved Kaland skole. Anna tok eksamen (1 år læremiddelpedagogikk) i 1974 ved Bergen lærerskole i Bergen. Anna blei dermed cand. mag.
Anna blei tildelt kongens (Olav V) fortenestemedalje i sølv 29. mai 1990.
Anna hadde bopel i Vilhelm Bjerknes vei 14B, 3. etasje i Bergen (Sletten på Landås i Årstad bydel) før ho flytta til LME.
Vi lyser fred over hennes minne. Takk for alt.
Takk for kjære og gode minner.
Ei siste helsing frå :
Knut og Randi
Per og Grete
Gunnar
Arvid og Hildegunn
m/familier