Margun Maria Fitje

Eg hadde mange flotte år ilag med deg bestemor, også etter at bestefar døde.

Du var veldig klar på korleis du skulle bruke kronene du disponerte, det skulle rekke til mest mulig. Du var veldig opptatt av at vi hadde mat og at nødvendige ting måtte gjerast. Hvis Dagfinn ville ha noe som han såg var nødvendig, så måtte han argumentere godt.

Du var veldig sterk og tok det økonomiske ansvaret midt i sorgen.

Du hadde ikkje behov for å fremheve deg selv. Du var veldig glad i å ha dine rundt deg, på denne måten var du veldig sosial, du lyste opp når vi kom og helst skulle det vere flere på ein gang.

Når du sat og såg på gamle biler, gjenkjente du personene, kor det var og kunne historier knytt til bildene.

Du var opptatt av det positive.

Det du kom med var meir detaljert og korrekt enn det som står i bygdeboka.
Når eg spurde om eit navn, om du kjente til det, svarte du at det ikkje var rett navn, kom med rett navn og to generasjoner bakover. Det var detaljer som ikkje er nevnt i bygdeboka, du kom med. Det var fantatisk at du kunne så mykje. Delar av ein historie du kom med, fann eg i bygdeboka frå Stord, som du aldri har lest.

Du var sterk og bestemt, ein veldig klok dame som skjønte ting uten å bli forklart detaljer. Du var opptatt av det nye som skjedde rundt i samfunnet, og var opptatt av hele menneske og fulgte godt med.

Når eg kom fra jobb, spurte du om det hadde skjedd noe spesielt, kva eg hadde gjort på og kor eg hadde vert.

Du var mild og vennleg innstilt, også våken og nysgjerrig. Du hadde god hukommelse.

Takk for god omsorg.

I vårt hjerte, i vårt sinn, er du for alltid lukket inn

Så inderlig glad i deg, kommer til å savne deg dypt, hegner om ditt minne- så inderlig godt å la de tre frem når sorgen herjer- alle de lyse gode og kjærlige minner.