Sent men forhåpentighvis godt, men fikk nettopp vite at du hadde gått bort. Mine best år hadde jeg som ung hockeyspiller i Furuset, sammen med deg og resten av ungene på "Furuset Flyers". Fra hockeyskolen til litt opp i årene møttes vi i den gamle Furuset hallen ukentlig. Vi reiste rundt i Norge og Sverige og herjet rundt og vant "alt som var". Takk for alle minner. Mine beste år var med deg og gutta.. vi ses
I dag leste vi en tekst i en avis. Den gjaldt en annen enn deg, men kunne så absolutt vært til deg.
En sjelden gang
dukker det opp en
som setter så uendelig
dype spor
bare ved å være seg selv
-
Slik som du
som fikk alle
til å føle seg vel.
Jo, den er til deg!
I en kjent vise står det
«Sørg for at det alltid gror
blomster i ditt plogjerns spor»
Har alltid tenkt – du verden så vanskelig en oppgave i livet – alltid strø blomster – bare gode ting, altså…., men noen klarer det, tror du er en av de få.
Vi kommer alltid til å fryde oss over, og minnes, din lune og særdeles elskverdige humor – spesielt den svært vennligsinnede mobbingen som har vært en uovertruffen fryd å være gjenstad for.
Så uendelig trist at det er over, men minnene vil dukke opp igjen og igjen – og smilet.
Vi minnes deg med glede.
Inge og Borghild