Kjære pappa,
Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye.
Vi fikk et uønsket men fint farvel med alle våre nære og kjære.
Vi sees igjen
Tale pappa
Døden er ingenting
Døden er ingenting i det hele tatt.
Jeg har bare fortsatt videre til neste rom.
Jeg er jeg og du er du og vi skal forbli hva vi alltid har vært for hverandre.
Kall meg for mitt vanlige navn, snakk til meg som du alltid har gjort.
Fordrei ikke stemmen, ingen påtvungne miner av
høytidelighet og sorg.
Slutt ikke å le av våre felles små morsomheter,
le som vi alltid har gjort.
Smil og tenk på meg, ønsk noe et ønske for min skyld.
La alltid mitt navn finnes med dere der hjemme,
uttal det som om ingenting har hendt, sorgløst uten
spor av skygger.
Livet går videre med samme mening som tidligere.
Det går videre.
Livet er en ubrutt kjede.
At jeg har forsvunnet ut av synsfeltet betyr ikke at
jeg har forsvunnet ut av deres sinn.
Jeg venter på dere, som i et intervall, et eller annet sted veldig nære.
Kjære alle sammen
Tusen takk for at dere har viet deres tid til å komme her i dag og minne min pappa. Min pappa som sin tid ble for kort. I dag skal vi vie våres tanker, ord og fokus mot han. Han som var så god til å vie mange av hans tanker, mange av hans ord og mye av hans fokus til dem rundt han.
Kjære pappa.
D. 21/07 skrev jeg med overskrift «tale pappa» på notater på telefonen min. Den dagen tenkte jeg ikke på at d. 10/09, ikke 2 måneder etterpå, skulle jeg åpne enda en notat side på telefonen min med den samme overskriften. Forskjellen er bare at denne gangen hører du den ikke like godt. Jeg orker ikke skrike, så jeg håper du sitter der oppe, ser ned på meg og hører godt etter. Mest sannsynlig så gråter du nok også allerede.
Kjære pappa.
Jeg forstår det ikke. Jeg hører at ordene kommer ut av min munn, du er borte, men jeg forstår det fortsatt ikke.
Alle de gangene vi har sagt et tungt farvel har du sagt at det enkleste er å rive plasteret av raskt, et kort og brutalt hade, det var det enkleste mente du.
Men pappa, dette plasteret dekker hele kroppen min og det føles ut som jeg river det av, nanometer for nanometer, og for hver rift som går, gjør det like vondt hver gang, og jeg tror det kommer til å gå en god stund før jeg lærer meg å leve med at dette plasteret, blir nok aldri revet av.
Kjære pappa.
Vi har hatt mange fine stunder sammen. Du elsket å reise. Og det har du gjort. Du har sett og opplevd en pitteliten del av denne store planeten vi bor på. Med dine kollegaer, med dine venner og med oss, din familie. Men pappa, du fikk ikke sett nok, du har altfor mange skritt som ikke er gått, altfor byer som ikke er besøkt og altfor mange stunder som ikke er delt.
Kan ikke huske første gang jeg hørte det, livet er urettferdig. Livet er urettferdig sier de alltid. Jeg sier det jeg og. Men jeg har aldri kjent mer på det, enn akkurat nå.
Fordi det er det pappa, livet er urettferdig.
Kjære pappa.
Hver dag så tar vi valg, noen med veldig liten betydning og noen med en større betydning.
Jeg tok et valg om å jobbe og bo i Austevoll i sommer. Jeg tror aldri jeg har tatt et bedre valg.
Første dagen du hentet meg sa du at du hadde hjemmelagde kjøttkaker til middag, lite visste du jeg ville bli vegetarianer. Du lo og tenkte nok at dette skulle bli en vanskelig sommer.
Tror du aldri har spist så mange salater som sommeren 2024.
Vi tok og valg sammen.
Du ble fort vandt til at det eneste med meg var at du ikke kunne forholde deg til noe, vi visste ikke når jeg begynte på jobb eller når jeg slutter, det endret seg fra dag til dag. Du lo og du tilpasset deg. Du hadde lunsj klar når jeg kom løpende fra trening før jeg skulle løpe til jobb og du kjørte bort med middag når jeg jobbet overtid. Det var en fin sommer, det vet jeg at du syns. Det syns jeg også.
Du har og tatt dine valg. Hvilket yrke du skulle fordype deg i. Og der har du tatt et godt valg fordi du har vært glad i jobben din og du har vært god i jobben din.
Hvordan du skulle innrede naustet. Der var du og god fordi jeg vet at du elsket å være der mer en noen. Alle som kommer elsker det også. Det er nok det koseligste naustet på Austevoll.
Andre valg som, Hvem du skulle gå hen og snakke med på Byn, der var du og heldig fordi du møtte den vakreste damen av de alle og sammen har dere to bygget den flotte familien vi har i dag.
dere to har klart å bygge en familie som stoler på hverandre, som støtter hverandre og som er der for hverandre.
Dere har også oppdratt 2 utrolig flotte menn, som hver for seg kan klare akkurat det de vil, og sammen er de største forbildene for sin yngre søster. Se på de da pappa, du har gjort de, til de mest omsorgsfulle, omtenksomme, rause og nydelige guttene de er i dag. For meg kommer de alltid til å være gutter.
Du valgte og å feire bursdagen din d. 27/07 i sommer. Det var en minnerik dag, ikke sant pappa. Vi var på naustet og det var skinnende sol, det var god mat og det var godt selskap. Hadde man spurt deg pappa om en perfekt dag, så tror jeg ikke denne beskrivelsen er langt unna.
Du inviterte dine nære og kjære for å feire deg litt tidligere enn din bursdag, det var et godt valg pappa. Våre gode venner fra skjold og Fyllingsdalen kom, de feiret deg, gode og snille deg.
Dine kollegaer lang vekke fra kom også. Flotte par som kom med smil og glede fordi man kan ikke komme med annet i en feiring av deg.
Jeg er så glad fordi jeg fikk møte dine kollegaer og se hvor mye du betydde for de.
Jeg fikk møte Johan som jeg har hørt om i 21 år, og om hvor mye han snakker. Det er sant pappa, han snakker mye. Men han er også god, og han var veldig glad i deg. Akkurat sånn som du i han.
Sammen kom Sigbjørn og Lene. Og i gave fikk du en fin dag på sjøen med Sigbjørn hvor dere fikk fisket og nytt tiden sammen. Jeg vet hvor glad du er i å fiske. Og jeg vet hvor glad du er i Sigbjørn. Og jeg vet at det er gjensidig.
Valg er vanskelige, fordi noen bruker man 2 uker på å klare å beslutte, og de har liten til ingen konsekvens for en selv. Og andre bruker man 0.2 sekunder på å ta, og har en konsekvens men aldri kunne se for seg. Dessverre Pappa, den 7. september tok du valget om å kjøre sent hjem i båten du så kjært elsker, det var sent og mørkt, lite visste du at det ble siste valget du skulle ta.
Kjære pappa.
Du har alltid stilt opp for meg. Støttende ord og gode klemmer dagene hvor jeg trengte det. Du var alltid god på ord, 99% av tiden har du alltid visst hva du skal si. Den siste 1% har jeg nok hatt PMS og ingenting som blir sagt er riktig.
Jeg lurer på hva du hadde sagt nå.
Fordi akkurat nå er det ingen som vet hva man kan si. Men jeg tror at du hadde sagt at jeg skulle reist meg opp igjen, være sterk og fortsette. For deg.
Kjære pappa.
Jeg elsker deg. Jeg har alltid elsket deg. Din godhet. Din omsorg. Din elendige humor.
Du var god. Du var snill. Du viste følelser. Du lærte meg å vise følelser. Du lærte meg å være snill og du lærte meg å være god.
Kjære pappa.
Fra deg har jeg fått min kjærlighet for matlaging. Min kjærlighet for basket. Min kjærlighet for å snakke.
Du har vært min samtalepartner, min støtte, min bestevenn, og en fantastisk far.
Kjære pappa.
Dette fortjente du ikke.
Det kommer aldri til å gå en dag uten at jeg tenker på deg. Tenker på deg le, tenker på deg smile, tenker på de gode klemmene du ga meg.
Jeg vet at du vil jeg skal være sterk. Og det er akkurat det vi skal. Ditlev, Herman, Mamma. Vi kommer oss igjennom dette. Fordi det er det han hadde villet.
Farvel, Pappa
Kjærlig Hilsen, din Øyensten
Vis mer
Vis mindre