Herborg Kristine Krokli

Takk for en fin begravelse og avskjed, samt minnestund etterpå. Det var fint å være der og se alle som kom. Her er talen som ble holdt på vegne av oss barnebarna: Jeg har fått lov å si noen ord om vår kjære bestemor, på vegne av oss barnebarna. Først vil jeg si, at det er så veldig rart å snakke om henne i fortid - når hun hele veien har gått ved siden av oss i livet. Det er også veldig vanskelig å putte hele vår Bestemor inn i en enkel tale, men jeg har prøvd så godt som jeg kan. Det kan godt være at alle synes sånn som sine Bestemødre, men vår Bestemor var helt spesiell. Når jeg lukker øynene og tenker på hvem bestemor var, kjenner jeg kaffelukten, jeg hører radioen på kjøkkenet som hun mumler bekreftende, eller ikke bekreftende til. Jeg ser for meg at hun smører sirup på frokostskiven sin. Vaffelrøren står klar for steking, potetene er klare for å kokes og senere blir det kjøttkakemiddag. Over alt er det noe med blonder, Bergens tidende og brillene ligger ved siden av stolen hennes. Hun slår av en prat med blomstene sine som alle trives, bortsett fra den som ble fornærmet på henne da hun flyttet den. Ved siden av det å lage kjøttkaker hadde Bestemor mange kvaliteter, og en av dem var å prate. Jeg har aldri møtt noen som i hennes tempo har kunnet fortelle historier sånn som bestemor gjorde. En historie som utspant seg fra et bilde i avisen kunne fort utfolde seg i mange sidespor, men hun kunne når som helst plukke opp igjen tråden hvis hun ble avbrutt akkurat der hun slapp den for å fortelle den ferdig, og hun forsikret seg gjerne om at du fikk det med deg. Bestemor har fortalt mange historier om de rareste, mest utrolige ting. Men når jeg ser tilbake på alle historiene hun fortalte er nok den om henne selv den mest utrolige. Fra et liv i en verden i endring har hun fortalt fra et av sine tidligste minner at hun gjemte treskoene innenfor døren da de tyske flyene fløy lavt over huset deres, fordi hun var redd for at de sjekket om de var hjemme. En annen historie var at det var hennes far som hadde lært henne å strikke sokker, da hun satt og ikke fikk det til og moren og søstrene var opptatt med andre gjøremål. Disse sokkene med forsterket hæl varmer føttene på generasjoner etter henne. Bestemors kvaliteter, verdier og liv har vi - og kan vi lære mye av. Det første jeg vil trekke fram er at hun har vært et arbeidsjern, fra hun som 15 åring begynte å jobbe på hotell i byn, til sin siste dag på Landåstorget. En ting hun alltid har sagt, er at kollegaer er en gudegave. Hun har stått på, og hun har vært en tøffing uansett hvem eller hva som har stått foran henne. Om denne tøffheten kom av arbeidslivet, å vokse opp i krigs og etterkrigstid som ung kvinne og mor eller som yngst i en søskenflokk er jeg usikker på, men det har absolutt preget henne som person og sånn som vi kjente henne. Hun har vært et svært selvstendig, kvinnelig forbilde som har hatt orden i sine saker, hun har aldri vært for sent ute til noe og har alltid hatt en aktiv fornuft, hun har aldri kastet bort noe som kan spises eller brukes til noe annet til i morgen. Hun kunne også utkonkurrert hvem som helst med sin hukommelse, kanskje en av de få kvalitetene som hun faktisk anerkjente selv. Hun kunne sitere salmer og bibelvers på rams, og hvis man lurte på en dato for en hendelse eller fødsel så kunne en regne med Bestemor. For hun har holdt seg oppdatert på nyheter, verden og omgangskrets, det fantes egentlig ikke grenser for hva man kunne bli sittende og diskutere med henne. En annen ting man også kunne regne med, var at hun hadde en mening om det meste, som hun ikke var redd for å si fra om. Og skulle hun være redd for å si det, vel - så har hun sagt det likevel. Vi rundt henne har fått høre akkurat hva hun har ment, for vi ble aldri ferdig oppdratt. Det vi barnebarna kanskje vil tenke mest tilbake på er hvordan det har vært å få komme til Bestemor i huset på Henne. Vi har sittet i grusen ved den hvite muren og lekt, gått turer til badedammen, lekt i snøen og spist rabarbra fra hagen med sukker i pose. I dette huset kunne man som unge komme kald og våt, og dra igjen med varme sko og votter som hadde stått på kaminen, og med magen full i kjøttkaker og vafler. Senere ble det leiligheten på mannsverk, hvor hun lot døren stå ulåst, til tross for at hun etter hvert var blitt en gammel dame som kanskje burde være litt mer redd enn det hun var. Men hun var ikke redd for ulåste dører og uvedkommende med dårlige hensikter, hun kunne taklet hvem som helst. En åpen dør som bringer med seg trekken, derimot - den tuller du ikke med. Man kan knytte så masse til bestemors hus og hjem. Luktene, middagene, alle rom vi sov i, lekte i og utforsket, altanen hvor det ble flagget for hver eneste fødsel og hver eneste bursdag. Men egentlig så handler ikke dette om hva huset inneholdt, men hva Bestemor rommet. Bestemor har hatt et rom for oss alle, ingen har vært glemt, og alle har vært nevnt når hun hver kveld har bedt for oss i sin alvorsprat med han der oppe på lemmen. Så takk for oss bestemor. Nå går vi snart hjem fra vårt siste besøk hvor alle er samlet med deg til stede. Vi ble kanskje aldri ferdig oppdratt, vi husker kanskje ikke de salmene som du siterte for oss. Men du har likevel lært oss et og annet om livet, og at man ikke skal la seg pille på nesen, og at rett skal være rett. Du skal nå få ligge og hvile ved din ektemann, vår Bestefar. Som i en salmebok han ga deg til jul i 55 merket ut disse versene, spesielt til deg: So ser eg deg So vert eg glad Då ser eg sol I myrkens stad Og ljos i stengde stova So lat meg Aldri gløyma deg Men trufast fylgja På din veg Og alt mitt liv deg lova

En siste hilsen

Takk for godt vennskap og det fine medmenneske du var. Takker også for godt naboskap i de 7 årene vi bodde på Henne. Hvil i fred, Herborg.

Takk, kjære Herborg, for de stundene og minnene vi delte. Enten vi møttes i butikken eller i andre sammenhenger, var det en glede å være med deg. Hvil i fred med din kjære. Kondolerer til guttene ,med familier.

Tusen takk for din omsorg og kjærlighet for den store flokken din! Vi vil ta vare på alle gode minner. Hvil i fred!

Kondolerer. Varme tanker til Petter og Emma Ruth, og resten av familien.