Stig, min gode venn.
Blei kjent med Stig då me gjekk på skule samstundes i Bergen midt på 80 talet, i frå då blei me gode kameratar. Me hadde sesongkort i Bergenshallen og på stadion, me bowla mykje og dei blei nokre turar på byn
Seinare reiste me på mange turar saman, til Syden, Danmark, rundt om i landet og mange helgar i Bergen. Me var fleire turar til Liverpool, der me song Youll never walk alone i lag med fullsette stadion. Me var og ei helg i rorbua på Lundøy, med tur til Møgster.
Me blei godt kjende med kvarandre etter som åra gjekk, og det vart mange og lange samtalar om all verdens saker. Stig var snill og god, hadde stor omtanke for andre, sin familie, sine vennar, sine arbeidskollegaer og folk som sleit med sitt.
Me vart og godt kjende med familiane til kvarandre, gjennom vennskap, bryllaup og gravferder. Me mista Svein, familien til Stig mista Line. Me mista våre fedre med nokre års mellomrom. Stig var forlovar i bryllaupet vårt og heldt ei gripande og morosam tale der.
Stig var stolt over og glad i sine næraste, Katrin, Vilde, Marius og Carina Cato og barna deira Miriam og Markus, som han var bestefar til. Han brydde seg om dei og var stolte av dei.
Stig snakka og alltid godt om, og var glad i sin nærmaste familie, Haldis, Tore, Morten, Mai-Britt og den næraste familien og slekta si. Han hadde eit særs godt forhold til mamma Haldis, og var flink å besøka henne. Han var og ein god onkel.
Da gjer vondt langt inn i sjela at du ikkje er her meir. Takk for at eg fekk være din venn, takk for alle gode minner, saknet er stort. Me skal alle gjera da besta for å ta vare på dei som du var så glad i. Dei skal aldri gå åleine.
Takk for alt min gode venn.
Vis mer
Vis mindre