Jeg minnes en kjær tante. Tenker på dine flittige hender, ditt brede og gode smil og den lyse, fine hårmanken. Du har satt spor. Hver jul hentes nissene dine fram, de blå og de røde, og bordet pyntes med sjampanjekorker med strikkede nisseluer. Utallige er de nøyaktige og flott utførte arbeidene dine. Husker så godt strikkedressen til datter Kristine. Ingen over, ingen ved siden. Hun bodde i den. Slik kunne jeg fortsette. Bunadsskjorten hennesMinnene og sporene er mange.
Kommer til å savne den gode praten vi har hatt på telefon ved høytider og bursdager. Regelmessige i alle år, litt sjeldnere den siste tiden. Hvil i fred, kjære tante Karen!
Takk for mange gode minner. Helt fra de svære familiesamlingene på hytten til onkel Jan på Krokeide og til de siste fine og litt vemodige besøk på Skjoldtun. Tenker på deg hver gang jeg tar på meg verdens fineste og varmeste tøflesokker som jeg fikk en bursdag for noen år siden.