Karin Veline Skeie Kristoffersen

Takk for koselige samtaler med deg og din familie, i tiden på Mildeheimen.

Kjære Mormor. Jeg er veldig, veldig, veldig glad i deg og det kommer aldri til å endre seg. Du er snill, morsom, kul, omsorgsfull og så mye mere. Jeg husker at du gikk på små turer til barnehagen min for å hilse på meg, og for å se hvordan jeg hadde det der. Da pleide jeg ofte og rope « Mormor!» så høyt jeg klarte mens jeg løp mot deg. Når du bodde i leiligheten hos oss, kom jeg ofte bort og spilte enten kortspill eller brettspill med deg. Hvis du lagde deg noe mat, satt jeg alltid på kjøkken benken og spiste sammen med deg. Senere flyttet du til omsorgsbolig på Storetveit. Der hadde de hvert år bingo. Alle som bodde der satt i stuen og hadde kjøpt lodd. Jeg husker når de ropte talle på kortet mitt, da ropte jeg høyt «YES!» alle stirret på meg og begynte bare å smile og le, inkludert deg, som satt rett med meg. Du hadde også sykt gode kommentarer som jeg ikke klarer og gjengi, men noen ganger har jeg ikke klart og slutte å le. Takk for alle stundene sammen, takk for all latteren du skapte, takk for alle rådene du ga meg, takk for alt du har gitt meg, takk for all kjærlighet, takk for alt. Kjærlig hilsen jenten til mormor️❤️

Takk for godt vennskap i mer enn 50 år. Jeg kommer til å savne deg. Hilsen Anne-Lise.

Takk for gode minner.

Takk for gjestfriheten og fine stunder på Haugastøl.

Takk for koslige stunder i Dyrhaugen og på Haugastøl.