Jan Petter Blom

Så mange gode minner å tenke tilbake på med Jan-Petter... Alltid oppmuntrende, positiv og støttende, alltid faglig engasjert i det vi hadde felles, nemlig folkemusikken og -dansen, alltid nysgjerrig og kommuniserende med sitt tilbakevendende "ikke sant'" Vi er takknemlige for å ha kjent ham! Varme tanker til familien .

Det var me sorg me mottok beskjeden om at du er borte Jan Petter. Me vil for alltid hugsa deg som den i laget som alltid stilte best kledd, alltid hadde eitt stort smil og som alltid hadde kontroll på takt, tone og bogestrøk. Du viste omsorg både for oss i laget og instrumenta våre. For fleire av oss var du vår lokale felemakar som fiksa og stelte feler som trengte litt ekstra pleie. Tusen takk for alt du gav oss. Me vil sakna deg i laget. Fred over ditt minne Jan Petter.

Vår far, Henning , var Jan-Petters bestevenn fra gymnastiden. De danset folkedans sammen på Valler gymnas og var på turné bl.a. til England. De to vennene fulgte hverandre tett hele livet både i vennskap og som kolleger. Det var far Henning som først dro til Bergen - i 1959 - og tilrettela for at resten av det sosial-antroplogiske miljøet dro i vesterled. De giftet seg begge med hver sine Kari-er og "Kari og Jan-Petter" og "Kari og Henning" ble "institusjoner" både i det sosial-antroplogiske og det brede tverrfaglige vennenettverket som utviklet seg i det unge universitetsmiljøet i Bergen tidlig på 60.tallet. De to venneparene var svært nære, og det var tungt for Jan Petter å være alene igjen etter at vår mor, Kari, døde etter lang tids sykdom i 2015. Jan Petter var nesten daglig hos henne den siste tiden slik vår Kari var hos Jan Petters Kari da hun led seg mot slutten i 2012. For Ola var Jan Petter ikke bare en omtenksom og varm gudfar gjennom hele livet, men ble både hans viktigste lærer i sosial-antropologi og kommisjonsmedlem da han tok magistergraden. De var også sammen i det akademiske kollegium i 3 år. Ola og Jan Petter holdt nær kontakt til så og si det siste. Vi kjenner det om vi har mistet en av de siste nære, bautaene i våre foreldres generasjon. Vi vil minnes ham med stort vemod!

Med sorg og vemod har vi mottatt meldingen om din bortgang. Solgunn Flaktveit og jeg vil takke deg for støtte og gode samvær ved Arne Bjørndals samling gjennom mange år. Din raushet både menneskelig og faglig, din stadige oppmuntring til faglig innsats, klarsynt og alltid åpen for den gode diskusjon. Du var en sjelden blomst i det akademiske miljøet, en beskjeden gentleman med store kunnskaper, som behandlet alle med respekt uansett faglig ståsted. Vi vil huske deg i glede og takknemlighet. Signing over ditt gode minne!

Vi husker alle de gode samværene med deg helt fra vi var små, da våre familier etablerte seg i Bergen. Vi har mange gode minner både fra festlige besøk i Nydalen og på Ny-Paradis, og av og til var vi så heldige at det ble fele-spill også! Siden har det blitt hyggelige samtaler hver gang vi traff deg. Vi sender våre varme tanker til alle i familien.

Jeg minnes deg som en klok og raus mann, og det var noe eget ved å komme hjem til huset deres i Nydalen når jeg skulle besøke Jørgen. Jeg skulle gjerne vært i kirken i morgen. Fred over ditt minne!

Takk for alt Jan Petter! Ditt rause vesen og lysende kunnskap vil bli husket. Du har vært en berikelse for folkemusikktradisjonen vår både nasjonalt og lokalt i Bergen. Måten du møtte mennesker på var unik og dannet tillit og åpnet opp for dialog fylt av undring. Fred over ditt minne!

Jeg minnes deg som en entusiastisk samtalepartner, alltid lyttende. Men du godtok ikke lettvinte argumenter. Først og fremst minnes jeg deg som Georgs gode venn.

Takk for gode samtaler. Annil

Jan Petter vart utnevnt som heidersmedlem i 2001, når organisasjonen framleis heitte Landslaget for spelemenn. Han vart utnevnt for sitt lange virke for folkemusikken - som forskar og skribent, som medetablerar av Ole Bull Akademiet, folkemusikkstudiet på Rauland og folkemusikkvitskap i Bergen, som dommar på utallige kappleikar, som føredragshaldar og kurshaldar, som eit sentralt medlem i Hardingfeleprosjektet, forskningsprosjektet som tok føre seg å finne meir om hardingfelas alder og utvikling og mykje, mykje meir. Jan Petter sa dette om folkemusikken: «Folkemusikken er som de smale bygdeveiene som går gjennom gårdstunene, og aller helst som stiene i utmarken, i skogen og på fjellet. De skjærer seg ikke gjennom landskapet, men er formet av det. De bærer bud om enkeltmennesker og generasjoner som har formet dem på sin vandring gjennom livet, og alle har de sitt lokale særpreg og sin egen historie. Men de gror til om de ikke holdes i hevd gjennom bruk. De er knapt synlige fra motorveien, men for vandreren er de rike på utfordringer, opplevelser og mening.(...) Drivkraften bak mitt virke på feltet har hele tiden vært en oppriktig kjærlighet til musikken og miljøet.» Fleire har sagt at det er som at ein vegg i det norske folkemusikkhuset er vekke no. Det er verkeleg ein bauta som er gått bort, og me har eit stort ansvar for å vidareføre arva som Jan Petter gav oss. Me lyser fred over minnet hans.

Sommer minner fra Hille, hvor barn og voksne leker "ut sprut kaffe grut" og vi ler og lever. Vi fant vår sommer drømme familie. Turer utover øya, krabbe fangst i mørket og krabbe fest på brygge. Varme svaberg, glade barn og gode samtaler om viktige saker. Tankene går til dere nå Ina, Beate, Jens Christian og Jørgen. Varm hilsen fra Nina, Siri, Jon og Anders Haavie

Et fantastisk menneske. En viktig veileder og inspirator i styret i Norsk Folkemusikk- og Danselag, og ikke minst i formingen av Riksscenen, når mål og vedtekter skulle utformes. En bauta. Er dypt takknemlig for hva du gav, og hva du var. Signe minnet. Jan Lothe Eriksen

Takk for alle dei gode år i fag og fest og glede!