Hedvig Guttormsen

i 1983 Var jeg 19 år og flyttett tilbake til Frydenbø, og du banker på min dør, jeg sier:Kom inn!Du: Jeg har en gave du kan ha "på dansen/"gammelpopensvenner"hvilket hun visste jeg var på 3 ganger i uken(det kan jeg defintivt glemme idg!)Og hun gav meg et svart skinnslips i 60-tallsteroutgave, men grådig flott, mens jeg stekte vafler, forlangle hun å se meg full påkledd i 80-talls dress med hennes slips på!!!Men gå no opp te farmor jeg må bli ferdig her her kommer 15 av gatens unger her img!Hun gikk til sin sin mor/farmor ned igjen, ca to timer etterpå aldri "hvert så på G , MED UNNTAK, AV AT MIN MOR HAR KJEFTA MEG NORD OG NED, så tier eg stille og hører etter!Mrk.Det betyr ikke at man er enig!Men gaven fra Mossen(Slipset)førte til at jeg:Morten Netteland, laget en ny trend, på, nettopp, gammelpopens venner, til slutt hadde jeg hele garderoben full av skinnslips i alle verdens farger, og intro er og blir, tante , Mossen!Også sa du at sko mine var støgge, det var de(dansa de ut!)Så ha dee nevøen din sett noen rålekre lakksko(som koste en formue for en lærling)og det sa jeg til deg, men det tar jeg m mormor, for hun sier og prediker at"kvalitet koster", men joda, mormor hjalp meg med lakkskoene og jeg danset videre, da!Virker sikkert på siden, men fikk lyst til å dele noe jeg husker godt, og ikke minst så flott du Harald var da far døde, dere har vært tilstedeværende i andres liv!Mektig imponert, MORTEN!

Ei siste helsing tante Mossen. Du var yngste søstera til pappa. Omsorgsfull og snill, oftast med eit smil på lur. Som barn hugsar eg at vi var ofte på besøk i St Hallvardsvei. Og vi vart alltid tatt godt imot av deg, onkel Harald og dei to kusinane våre. Nokon gongar fekk vi også vere med onkel Harald på handel i "Jernbanen" sin butikk like bortenfor. Det var stas. Sist eg møtte deg og onkel var i mamma si gravferd. Du spurde om eg hadde tid til å kome oppom, eller viss ikkje, om eg kunne ta med meg familien min oppom neste gong eg var i byen. Eg angrar no - no er det for seint. Takk til ei flott tante for gode minne! Helsing Grete

Når jeg tenker på tante Mossen, er det latteren hennes og kjærligheten til meg og de rundt meg hun viste. Også sønnen min Remi, som jeg fikk da jeg var tenåring i 1975, tok hun vel imot Når vi kom fra Halden til Bergen, stilte hun opp som barnevakt til Remi, så jeg kunne bli med Monica og Hilde Kari på mitt første restaurantbesøk. Det er sånt en alenemor i tenårene aldri glemmer. Vil i fred, tante Mossen, latteren din, det gode humøret ditt og omsorgen, vil jeg aldri glemme.

En siste hilsen fra klubbvenninnene dine.

Kjære, vakre tante. Du benyttet hver kostbar stund til å knytte familiebånd med din latter og varme. Det merket vi ikke minst ved den glede du ga mor og far så lenge de levde. Du og onkel Harald kom også til oss i vår sorg. Takk for ditt oppmerksomme nærvær, årvåkne blikk og dine varme ord.. Vi ønsker lys og fred over tante Mossens minne. Hilsen Hilde, Ingar, Roald, Harry, Arne og Tommy med familier

Fine, omsorgsfulle og gjestfrie tante, Mossen.Du vil aldri bli glemt, vi har deg i våre hjerter, gjemt!Hvil i fred.

Det jeg synes var spesielt flott ved deg mamma, var evnen din til å se oss alle. Når jeg var sammen med deg følte jeg at jeg var den viktigste i livet ditt akkurat da. Det er fabelaktig å bli sett og hørt. Vi to har hatt veldig mange flotte opplevelser sammen jeg elsket å gå på kunstutstillinger og konserter med deg du hadde en genuin evne til å se, lytte og observere og delte generøst av dine opplevelser. Siden du flyttet til Slettemarken Sykehjem i midten av mai i år har vi to snakket sammen hver dag via Skype. Du levde så vakkert i nuet alle samtalene ble avsluttet med at jeg spilte piano for deg. Jeg spilte de samme musikkstykkene hver dag favorittene dine Scarlatti, Til en villrose av MacDowell og Måneskinnssonaten av Beethoven, du nynnet med og vi avsluttet med slengkyss og lovnader om å snakkes i morgen. Jeg spilte også da vi hadde mistet kontakten med deg, skjønne, vakre mammaen min. Senere satt jeg og så livet ebbe ut jeg skulle gitt mye for å kunne vært der med deg og ikke via Skype fra Boston. Du var så umistelig. Da jeg fant meg en New Yorker tok dere imot Lee med åpne armer han følte seg elsket som en sønn. Da jeg avsluttet doktorgradsarbeidet og jobbet dag og natt tok du og pappa over og arrangerte en fantastisk bryllupsfest for oss i Bergen. Da jeg flyttet til Boston for å forske videre, skaffet du og pappa dere en engelsklærer, noe som mannen min Lee satte uendelig stor pris på. Da jeg var gravid med Gabrielle tok du som hadde hatt flyskrekk hele livet flyskrekkkurs på Flesland og du og pappa kom da Gabrielle var født. Senere ble det mange flotte besøk av dere dere var her i tre måneder da Andrea og Isabel ble født og den hjelpen hadde vi ikke klart oss uten. For ikke å snakke om våre utallige somre sammen på Cape Cod. Jentene fikk gleden av å oppleve din genuine glede over å være sammen og leke med dem. Dere var med på å gi dem en fabelaktig kulturell tilhørighet og de snakket flytende norsk. Du og pappa fikk og med dere drama på disse turene, dere var hos oss da 911 hendte her i USA og da askeskyen stoppet flytrafikken over Atlanteren. Nå var det pandemien som forhindret at jeg kom til deg. Du er umistelig men vi har alle fabelaktige minner som vil hjelpe oss i tiden fremover. Tusen takk vakre mamma du var vakker både inni og utenpå.

Oldemor var veldig god i gjemsel