Svein Moldskred

Kjære pappa. Idag er det bursdagen din. For et år siden satt vi, 2 og 2 om gangen, utenfor sykehjemmet og spiste kake med deg, på din aller siste bursdag.. Vi visste det, og du visste det antagelig også, uten at det ble nevnt. En merkelig feiring, men likefullt en markering. Gratulerer med dagen, kjære pappa.

En hedersmann har gått ut av tiden. Hvil i fred kjære fetter.

En bauta er borte. Mange gode minner om en skikkelig stor, stødig, klok og varm "onkel", der latteren alltid satt løst, tar jeg med meg.

Minneord til Svein. Svein var et år yngre enn meg. Fra rundt 1946 til rundt 1950 bodde vi i samme hus. Svein var min fetter. Våre fedre var brødre. En tid bodde seks av ni brødre i Bergensdistriktet. Huset jeg nevnte var et fantastisk hus. Onkel Hjalmar (farbror) og hans kone Ingeborg kjøpte huset i 1942. Det ligger nedenfor Nesttun sentrum. Det hadde et tårn som gjorde at det kunne sees på lang avstand. Dette huset ble et samlingspunkt for moldskredslekta. Vi bodde to familier i husets andreetasje. Olga og Oddmund med Svein og Trond. Etterhvert kom Arve. Samt mine foreldre Bjarne og Inger med min storesøster Olaug og meg. Hver sin lille stue og soverom. Felles kjøkken etter datidens standard. Avtrede ute. Ikke noe bad eller vaskerom. Hovedetasjen hadde onkel og tante. Barna deres Ivar, Mildrid, Hilmar og Ingemund bodde litt her og der i huset. Ingemund hadde rom i tårnet. Kjempeflott! Tenk når alt av moldskreder kom på besøk en helg. Da kunne vi fort bli langt over tredve samlet. En fantastisk slektsglad og trivelig gjeng. Ingemund (Munna) var fem år eldre enn Svein. Men han var vår store helt. Vi gikk alle på Midtun Skole. Munna tok seg av oss i leik og fritid og tok oss gjerne med sammen med sine kompiser. Vi hadde en ganske stor aksjonsradius. Hele Nesttunområdet. Veien til Store Nesttunvann var kort. Onkel hadde visst kjøpt et nes der som kanskje het Kuholmen. Der kunne vi bade og leike. Og der ble også storvasken tatt om sommeren. Sommeren 48() dro en hel gjeng på telttur! Jeg tror campingutstyret ble laget. Er usikker på hvor mange folk og biler som var med. Men onkel Hjalmar sin Buick var med. Det var Svein og min sin favorittbil. Kjempesvær. Bak forsetene var det et sett med ekstra klappseter foran baksetet. Første overnatting var trolig et sted i Eidfjord. Dagen etter gikk turen til Geilo. Der hoppa min familie av og tok bussen ned Numedalen til mors slekt. I nærheten til huset var et friområde med mulighet til fotball og andre aktiviteter. Lurer på om det var et område som ble disponert av Kavli. Et uhyre populært område. Yngste bror til vår bestemor het Julius. Etter brannen i Ålesund fikk han jobb på brannstasjonen der.Han var veldig glad i alle oss ungene til bestemor. Og ble en populær ekstra onkel. Han bygde rattkjelke til nesten alle familiene. Og de ble også flittig brukt i Nesttunhalsen. Det var etterkrigstid med alt som det medførte. Dårlig med klær og andre ting. Rasjoneringskort på det meste. Mødrene våre tok toget til Janusfabrikken innimellom. Resultatet ble fullt av klær og tøystoff som ble ordnet og sydd til nye klær. Nettene ble nok delvis brukt til det. Rundt 1950 var huset i Brakehaugen ferdig og Svein sin familie flyttet dit. Vi andre flyttet til Rådal og senere til Hardanger. Men vi holdt kontakten. Jeg har mange overnattinger i Brakehaugen. Siste fellestur hadde Svein, Trond og jeg sommeren 57. Da tok vi hurtigruta til Ålesund. Ei lita hurtigrute som het Skjervøy. Rett før vi kom til Stadt sto vi tre guttene i baugen og så på sjøen. Den kom og slo over hele baugen. Vi havnet i spygattet men berga oss. Mannskapet kom og sjekka om alt var bra med oss etter vi hadde gått i lugaren. Nokså sjøsyke. Lokalbåt til Hareid. Derfra med K. Moldskreds rutebilar til Svora. Våre fedre hadde en fetter som het Karl. Veldig trivelig og snill. Han hadde hatt tub i sin ungdom men var fast billettør på bussen. Han sørget for at vi kom på rett buss til bestemor. Vi hadde en fin tid der og møtte en masse av slekta. Svein og jeg tok forskjellig utdanning og kontakten avtok med årene. Men det var alltid fint å treffes. Jeg har mange gode minner om Svein. Vi hadde det alltid trivelig sammen. Fred over hans minne. Hilsen JonnM