Kjære Kjell. Så var den siste tonen og akkorden slått på din alltid så renstemte gitar.
Du som imponerte oss alle med Heftet 1001 Gitarakkorder. Vi andre i Påskebandet på Mjølfjell satt lydhøre rundt deg på gutteloftet når du forklare med iver om kvintsirkelen og dens magiske kraft. Du var alltid levende opptatt av musikken, Kjell. Selv på loftet og i garasjen på Langhaugen da vi stiftet The Shakespeares sammen med Einaren og Beggisen. Senere dukket flere opp i garasjen. Runen som hadde teken og Pitteren som hadde rockefoten. Ja de dukket opp mange. Ole Pedersen med Høfnerbassen som til og med spilte kjeivhendt..
Så ble det påskespilling på Mjølfjell. Fem år på rad hvor vi samlet mye folk fra jazz-friker til popidoler. Jattaen med trompet og Philips el-orgel. Runen og Trond fra The Stringers. Den tiden formet oss, Kjell. Og alle ungdommene som kom igjen år etter år. Også fra England. Vi var der, Kjell du var der.
Din musikkertid startet her og den fortsatte livet ut. Det kan andre fortelle om.
Nå må du hvile ut , Kjære Kjell, med en hånd på en av dine kjære gitarer og en mollakkord som vil røre oss alle som savner deg, kjære Kjell. Hilsen Ole og resten av guttene fra garasjen på Langhaugen og loftet på Mjølfjell Ungdomsherberge.