Liv Henriksen

Minneord til mamma.. .LIV Liv vokste opp i et koselig Bergenhus i Steinkjellerbakken med en blomstrende solskinnstrapp som førte opp til døren som ledet inn i en hjertevarm stue, hvor Karen og Ingvald Øvreeide fostret opp sine tre barn, Aud, Liv og Kjell. Det var godt å vokse opp i Steinkjellerbakken, som også etter hvert ble møteplassen for storfamilien. Spesielt hver 17. mai var vi ofte samlet der. Når sommeren kom reiste Liv til besteforeldrene i Os. Her tok Liv og storfamilien del i gårdsdriften, badet og koste seg. Hun likte seg på Os, og tok seg gjerne dit på sykkel fra byen, tur /retur. Under krigen ble barna sendt til besteforeldre på Bøe hvor de ble tatt vel imot og hadde det godt. Holdepunktet var bestemor på Bøe. Etter at Liv fikk egen familie og bestemor Serenne falt bort opprettholdt man gjennom mange år fortsatt god kontakt med familiene på Os. Liv elsket å gå på ski, da hun så snø på Borgerfjellet tok hun skiene på ryggen, dro med bussen fra Os til Søfteland. Etter en lang tur til fots kunne skiene tas på, og hun gav seg i kast med den lange turen til topps, og veien var minst like lang tilbake når mer snø var smeltet i finværet. I oppveksten var Karin, Agnethe og søsteren Aud mye sammen. Liv og Karin delte gleden av å gå på ski, og de hadde fast plass på lasteplanet på Telegrafen sin bil til Kvamskogen. Her dro de hver helg det var mulig for å få seg en skitur. Senere var det kjæresten Gunnar, Liv fikk med seg på lasteplanet. Livs første jobb var i klesbutikk, og på fritiden serverte hun gjerne i avholdsforeningen, hvor noen kjekke gutter spilte opp til dans. Den flotte unge lysluggen med gitar blinket med venstre øyet til henne når hun serverte kaffe, og hun tenkte at han flørtet, men Gunnar har en kronisk lemus lignende bevegelse på øyet, og det var ingen tilsiktet flørt. Selv om han hadde fått øye for den karismatiske solbrune jenten med Solidox smilet. Da Liv ved en anledning skulle på dans med sine venninner traff hun Gunnar på trikken, og de kom i snakk. Han spurte om hun ikke heller ville bli med ham på skøyer, og hun svarte ja. Finkjolen ble byttet ut med skøyter, og siden har de holdt sammen, - 65 år. 19 år gammel giftet Liv seg med Gunnar, og de fikk husly hos foreldrene i Steinkjellerbakken. Eva kom til verden. De spinket og sparte for å kunne skape en familie i egen bolig. Etter fire år så Mona dagens lys, og det begynte å bli trangt i Steinkjellerbakken. Det unge paret hadde arbeidet jevnt og trutt, med lange dager som selvbyggere. Liv som arkitekten og Gunnar som gjennomføreren. Dag ut og dag inn. Etter arbeid som murer dro Gunnar med buss til Skjold og gikk til Smørås for å bygge veier og føre opp eget hus, mens Liv var i butikken og tok seg av alt i hjemmet. De bygget sitt flotte hjem på Smørås, og når peisen gav varme i vinterkvelden kom Aina til verden. Tre jenter som aldri skulle mangle noe, på tross av begrensede midler. Hardt arbeid og god økonomistyring var nok til at livet på Smørås var godt. Liv holdt alltid hjemmet strøkent, og hun grep støvet i luften. Når kvelden kom gikk gjerne dagens klær til vask, slik at eksempelvis de tre hvite boblejakkene fortsatt var snøhvite og tørre til neste dag. Liv hadde et unikt øye for god design, form og farger. Den iboende interessen kom blant annet til uttrykk i hjemmets utforming og gjennom hennes syferdigheter. I mange år skapte hun sine egne klær, og gjerne også til resten av familien. Klærne var egenartet i stil, forut sin tid. Familien var alltid velkledd, og det ble lite søvn på Liv før alle høytids -og merkedager for da gikk symaskinen, slik at alle fikk nye klær til anledningen. I eget design benyttet Liv gjerne omsøm og gjenbruk, slik trendene er i dag. Selv kledde hun seg alltid med eleganse og stil, og gjerne med en sporty look, eller en variant som hattefin. Hun var modig også her. Gunnar startet etter hvert egen virksomhet som murmester. Liv bidro med å sende ut anbud og førte regnskap. Nok en gang et godt team som utfylte hverandre. Liv var så engasjert at kundene av og til lurte på om det var hun som var murmesteren. Å bidra i familiebedriften gjorde Liv ved siden av arbeid med regnskap og økonomi hos skipsreder Hilmar Reksten og senere hos Plus reiser. Hun var ærekjær og ryddig i sitt arbeid. Svært arbeidsom og hun jobbet ofte mye og til langt på kveld. Bedriftene hvor Liv har hatt sitt arbeid, satte stor pris på hennes nøyaktighet, kapasitet og gode innsats. Hun var etterspurt, og gikk tilbake til sitt arbeid når hun egentlig var gått over i pensjonistenes rekker. Etter hvert ble økonomien mer romslig, og telt ble erstattet med campingvogn på Kvamskogen. Da var det ikke lenger behov for å reise dagsturer hver helg og ferier for å gå på ski. Hver morgen før familien reiste til Kvamskogen bakte Liv rosinboller til turen. Det ble mange fine turer med campingvognen i Norge og Sverige før det ble bygget hytte på Garen. Hytten ble en lykke for familien, et samlingssted med hyttekos og mange uforglemmelige turer i fjellet. Barnebarna har også fått del i dette, og alle har vi arvet gleden ved friluftsliv. Liv tok med mann og barn på lange skiturer, men var heller ikke redd for å ta en tur alene. Liv og Gunnar hadde alltid på gang nye prosjekter, og med en ekstremt arbeidsom og flink håndverker i Gunnar, fikk teamet bygget en hytte på Bjorøy, hvor de har hatt fine opplevelser med båtliv, fiske og krabbelysing. Med egen strand og brygger har det vært mye bading og moro for både barn, barnebarn og oldebarn. Felles for Liv og Gunnar var at de i barndommen var vant til dyr, og den gleden førte de videre med sine to hunder puddelen Jack, og senere den gode blandingshunden Donna. Barn og barnebarn fikk gjennom dyrene også erfare den glede og trøst det kan være i dyr. Liv og Gunnar har gjennom livet hatt god kontakt med Liv`s søsken og deres ektefeller Vigdis og Arne. De har hatt trivelige stunder sammen på hyttene og ferieturer. Lillebror Kjell gikk dessverre brått bort for en tid tilbake, og det ble et stort savn for Liv. Liv og søster Aud har gjennom utallige år holdt god kontakt med andre venninner i «klubben». Tidligere laget de god mat og strikkepinnene gikk samtidig med den gode praten, og latteren runget i veggene. De har opprettholdt kontakten og treffes fortsatt til klubb, men da over en lang lunsj på Egon. Liv likte å reise, og etter hvert fikk hun også Gunnar til å finne gleden i å se mye av verden. Gjennom jobben i reiseliv fant de muligheter for unike opplevelser. Liv hadde et mantra om at de måtte reise mens de ennå hadde helse og krefter. På sine mange utenlandsturer og cruise satte de pris på en svingom, og inntok dansegulvet med storm, og vant gjerne konkurransen på Black and White Ball. Ved et par anledninger ble de invitert med sine venner Agnethe og John som reiste jorden rundt i seilbåt, og fikk seile med dem i Caribiens Jomfruøyer og på Tahiti i Stillehavet. Dette ble uforglemmelige opplevelser i naturskjønne omgivelser sammen med flotte og gode venner. Når reisefeberen gav seg, bygget de hus i Tyrkia. Vakre frodige Kemer, med sine høye fjell, tett på stranden, trollbandt dem på samme måten som Smørås en gang hadde gjort. Kemer har bydd på fine sommerstunder med strandliv, fjellturer og kulinariske matopplevelser. Hele familien, slekt og venner har hatt gleden av å være her og storkost seg. Liv og Gunnar tilbrakte noen måneder hver høst og vinter i et mer behagelig klima, og fikk mer ut av tilværelsen. Sportie og modige Liv hadde her ny glede av sykling og holdt seg i mer aktivitet enn hun gjorde hjemme. Selv etter at hun fikk problemer med nyrene, reiste de her, og hun fikk dialyse på det lokale sykehuset. Etter at Liv ble dialysepasient har helsen gradvis blitt redusert og kreftene har ikke vært til stede som før. Drømmene om ferieturer og opp hold på hytten på Garen, huset i Kemer og sommerstedet Bjorøy var fortsatt levende. Men brått kom behovet for en hasteopperasjon, og helsen og krefter strakk da ikke til. Hennes siste ord til Gunnar ved døren på Haukeland var: «Jeg kommer snart hjem igjen, Gunnar».

Kjære Gunnar. Vi tenker på deg og dine i sorgen og savnet av din kjære og skjønne kone. V.arme hilsener fra Kate, Øystein, Bente og Birger

Varme tanker går til dere i denne triste tiden. Klem fra Henriksen-familiene Svein, Vidar og Astrid, Johnny og Liv Ingun, Willy og Bjørg, Kjerstin og Victor

Kondolerer. Dette var trist. Minnes med stor glede de årene Liv og jeg jobbet sammen på PLUSreiser. Vi hadde det så utrolig kjekt sammen. Liv var et herlig menneske. Er så glad for at jeg traff på henne og Gunnar på Lagunen for bare ett par mnd siden. Vi hadde en lang og koselig prat. Klem fra Grethe