Takk for dager, takk for minner, takk for alt du for oss var. Minnene er oss så nære, og alt vi av deg har fått lære. Tiden forsvinner så fort. Men minnene får vi beholde - til lindring når savnet er stort.
Per og Allis har siden de var unge vært nære venner av mine foreldre. Jeg har så mange gode minner fra oppveksten der familiene våre var sammen, mye gleder og latter. Per var min søndagsskolelærer.
Han lærte meg å spille gitar. Det har gitt meg mye glede, er så takknemlig for det.
Per var et stort forbilde for meg med sin vennlighet, omsorg, gode humør og ikke minst for sitt store engasjement fo Guds rike. Både i Frikirken og i andre sammenhenger.
Jeg er veldig takknemlig for å ha fått kjenne Per.
Han vil bli dypt savnet.
Per har betydd utrolig mye for meg.
Han har vært endel ev min barndom og oppvekst og voksenliv.
Min far John Arne har kjent Per fra de var ung. Gikk på skole sammen. Og i ulike aktiviteter i Frikirken.
Våre to familier har vært mye sammen på turer og i hjemmene til hverandre.
I Frikirken var det veldig stas å få komme til Per i storklassen på søndagsskolen. Har skal og ha æren for at jeg, og andre ned meg kan spille gitar og blokkfløyte.
Per var lett å like, lett å le med.
Vi sang i samme sangkor, seniorkor. . Han var stødig bass.
Jeg fikk og være med Per og Reidar Nilsen på sykehjem, Bl a Løvåsen og holde andakter. Per CAR ydmyk, men frimodig. Han delte gjerne et vers fra bibelen.
Det føles no som det er et kjært familiemedlem som er gått bort.
Jeg lyser fred over hans gode minne.
Kjære Onkel Per,
Vi er glade vi fikk være med å feire den flotte 90-års «overraskelse»bursdagen, som Eigil og Rune hadde stelt i stand for deg. Du ble den eldste i familien Wulff. Vi glemmer ikke ditt store smil og glede, da du så alle som var kommet for å feire deg :-)
Vi minnes turer til Bergen til deg og tante Allis, Eigil og Rune i barndommen, med besøk hos farmor og farfar.
Besøk i Sandnes var alltid like hyggelig.
Hjertet som banket for alle for alltid har stilnet av,
To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav.
Verdig du gikk gjennom livet, var trofast ærlig & snill.
For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Så sjelden en onkel vi hadde i deg,
En skatt vi tar videre med på vår vei,
Du viste oss alltid en omsorg så stor,
Nå du for alltid i våre hjerter vil bo.
Vi ble kjent med Per og hans Allis på midten av 80-tallet og utviklet fort et godt vennskap gjennom flere tiår. Det var alltid godt å møte dem, enten vi besøkte hverandre eller møttes i menigheten eller andre steder. Også etter at Per ble alene holdt vi kontakten med besøk, telefonsamtaler og bilturer. Per var ikke så høy av vekst, men han hadde en høyreist ånd. Han var en ivrig leser av Ordet og oppbyggelig litteratur, en god lytter og en varm forbeder. Derfor var det alltid godt å dele liv med ham. Og vi som fikk samarbeide med ham, enten det var i søndagskolen, diakonatet eller eldsterådet, hadde stor glede av hans varme hjerte og frimodige vitnesbyrd. Spesielt ivret Per for misjon, noe som gjorde ham til vår selvskrevne misjonskontakt i menigheten (Bønes Frikirke) gjennom mange år. Nå er hans livsreise på jord avsluttet. Han har fått hjemlov. Vi takker Gud for at vi fikk lære Per (og Allis) å kjenne og lyser fred over hans gode minne.
2. Timoteus 4.7: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen
Per var alltid himmelvendt, samtidig som han alltid var så hjertelig tilstede. Per levde. Og det var alltid kjekt å være sammen med ham. Alltid hadde han humoren på lur.
Per er reist hjem. Han er hjemme hos Herren nå. Det er et stort hull etter ham i våre liv. Vi vil savne ham.
Det er så rart, så trist at du har gått bort Du var så levende, så positiv og glad i menneskene rundt deg.
Jeg har så mange gode minner, som våre familieturer i telt om sommeren, skiturer på Kvamskogen, fisketurer, grilling på holmer. I tillegg var du søndagskolelæreren min i mange år. Vi vokste opp som "familie" og det er jeg så takknemlig for.
Hvil i fred, kjære, kjære Per. Du vil aldri bli glemt, forevig gjemt i mitt hjerte