Ole Birkeland

Kjære familie og kjære sørgende. I dag skal vi ta farvel med den kjære ektemannen til Kjellaug og den kjære faren til Karl Martin, Arnstein, Edith og Kjell Ove. Det er Ole Birkeland. Han er gått bort 90 år gammel. Ole ble født den 22 september 1929 på Store Kalsøy. Han vokste opp på Kleppe Bakkasund sammen med sin mor Magnhild, faren Karl Martin og sine to søsken, Sigfrid og Trygve. Familien drev med gardsdrift og fiske. Det ble også mye tørking av torv for å få brensel om vinteren. Faren til Ole døde tidlig, allerede da Ole var 18 år gammel. Dette gjorde at han tidlig fikk mye ansvar heime på garden. Ole fikk også sine siste år av barndom og starten på tenårene under 2. verdenskrig. Ole var glad i sjøen og sin første arbeidsplass hadde han i brislingfart sammen med onkelen, i faren sin båt. Han tok deretter styrmannsutdannelse i Bergen og tjenestegjorde i Sjøforsvaret. Da han var ferdig der fikk han seg jobb som styrmann i Bergenske Dampskipsselskap for en periode. I 1954 giftet Ole seg med Kjellaug som også var fra Bakkasund. Sammen fikk de 4 barn i perioden fra 1954 til 1966. Det var Karl Martin, Arnstein, Edith og Kjell Ove. Tre år etter at Ole og Kjellaug giftet seg flyttet familien til Hjellestad i Kjellaugs sin søsters hus. 4 år seinere, i 1961 fikk de gleden av å flyttet inn i eget hus. Da som nabo av svigerinne Arna og hennes mann Evald. Etter at Ole var ferdig i Bergenske Dampskipselskap begynte han i arbeid på familie-eid båt Skjolden, og senere med båten Orkide, hvor de drev fiskeri. Etter press fra familien måtte han gå i land og begynte som vaktmester i Bergen Seilforening, i en periode på 5 år hvor han ble svært ivrig med å følge opp barna med seiling. Siste arbeidsplass var i sjøkartverket på båten Oljevern 02 som drev sjøkartoppmåling, og var beredskap for eventuelle olje-utslipp til sjøs. Han jobbet der til han ble pensjonist, i en aldre av 60 år. Ole var en skikkelig Reodor Felgen-type som blant annet bygde seg hytte på Voss, nøst på Hjellestad, og han bygget sin egen båt «Halckoen» Han pleide å fortelle at han hadde 9 tak å vedlikeholde. Han hadde med andre ord fullt opp å gjøre som pensjonist. Ole var en meget kreativ og kunnskapsrik person som hadde et meget godt håndlag med alt han gjorde. Dette lærte barna mye av. Han var svært glad i å fiske og tilberede med røyking og salting. På sine gamle dager ble han også svært interessert i fotball og da spesielt Brann, Og i en alder på 90 år kunne han navnet på samtlige spillere på laget og hadde klare meninger om hvem som var brukenes. Ole var ivrig i Seniorlaget med leikarring og utflukter. På grunn av sine ferdigheter på dansegulvet var han en populær dansepartner. De siste årene strevde Ole mye med sykdom, men var tross dette mye positiv, og alltid opptatt av hva barna og barnebarn holdt på med. Den siste måneden ble Ole brått mye dårligere og helsen sviktet mer og mer. Ole etterlater seg kona Kjellaug, barna Karl Martin, Arnstein, Edith og Kjell Ove, svigerbarna Vivian, Marianne og Vibeke og 9 barnebarn og 6 oldebarn. Den 18. mars døde Ole og vi er nå samlet for å ta farvel med han. Med disse minneord vil jeg lyse fred over Ole Birkeland.

Kjære farfar Morfar, Oldefar, Papps, Olemann, Ole. Kjært barn har mange navn. Du har betydd så mye for oss alle. Du har nå lagt fra kai en aller siste gang. Dine faste passasjerer sitter her i dag, for ta farvel med skipperen vår. Den gode, trygge, erfarne og kloke skipperen vi alle kjenner så godt. For oss barnebarn har du alltid vært der. I oppveksten når vi alle var ferdig på skole, sto døren alltid åpen hos deg og farmor. Til dere dro vi alle støtt og stadig. Litt for å få sjokolade, men mest for den trygge gode omsorgen vi fikk. Noe vi alle husker fra barndommen, er stundene hvor vi har sittet i din trygge armkrok, hørt historier og spist tusener av eplebåter, der kunne vi sitte i timevis. Og når solen skinte tok du fram munnspillet og tok en trall, mens vi alle satt på trappen med store øyne av beundring. Det var så nydelig å se for et år tilbake, når du tok fram munnspillet igjen, og energien var raskt tilbake. Denne gangen måtte vi stoppe deg å spille, for du spilte nesten så pusten tok deg. Så disse stundene betydde nok minst like mye for deg, som for oss. Du har vært en mann med mange egenskaper. Jeg har alltid beundret din kunnskap og viten om alt. Det har alltid vært interessant og lærerik å høre på det du har å fortelle, om livet ditt og hvordan ting fungerer. Og du lærte villig bort dine kunnskaper. Sammen med våre foreldre har du hjulpet til og gitt oss alle tak over hode. Det er tydelig at kunnskapen er gått i arv, kunnskapen renner videre i generasjonene og spor av denne nevenyttigheten finner vi også hos oss barnebarna. For meg er dette dessverre ikke helt tilfelle. Men jeg har arvet en annen god kvalitet du har hatt. Kreativiteten. I din garasje kunne alt gå an. Jeg sier som Odd Nordstoga « det mykje ein får bruk for i farfars rot» Gjenbruk, alt kan brukes til noe nytt. Der tror jeg vi alle har noe å lære av deg i disse bruk og kast tidene. Jeg husker en gang da du lå til kai på Bakkasund og grislet på i båten, da spurte jeg hva du holdt på med, da stakk du hode opp fra luken. Funka da no, spurte du Da hadde du fikset en defekt kobling til vindusviskeren på styrbordside. Og det hadde du gjort med å demontere et gammelt apparat, koblet sammen med en demontert lampeledning det til vindusviskeren. Ja nå visker den, svarte jeg. Jau, se man det, da e jo neste handsfree sa du og lo. Ja du var jo rene Reodor Felgen. Det er ingen tvil om at det var på sjøen du trivdes aller best. Entusiasmen og energien du fikk av å være i båten, er ubeskrivelig. Uansett om kroppen kunne være tung og sliten, var den lett som en fjær i det du la til kai på Bakkasund. Aldri har jeg sett en sprekere 85 åring fly opp og ned i båten. Sammen har vi alle utallige minner fra fisketurer med deg i halcoen. Du har alltid blitt oppfattet som en rolig å sindig kar, som har fullkontroll og sjelden stresser. Og det med rette. Når jeg nå tenker tilbake på fisketurene vi har hatt, 3 unger, 3 fiskesnører, 4000 makrell sprellende på dørken og likevell klarte du å holde kontroll på båten, snørene fisken og alle ungene. En ro man sjelden har sett maken til. Sammen med Farmor har dere begge levd et sprekt liv, imponerende har det vært at dere begge har gått på leikaring en gang i uken. De siste årene har det vært tungt å se energien forsvinne av den ellers så spreke kroppen. Men du har alltid hatt glimt i øye, motet oppe og kjempet deg til over 90 år. Og det uten et eneste grått hår. Jeg husker så godt da jeg en gang var med deg på Haukeland for strålebehandling. Da var det en søt ung sykepleier på min alder hjalp deg i maskinen. Da vi var ferdig med behandlingen og vi skulle si takk for i dag, snudde du deg til sykepleieren og sa, du han her (og pekte på meg) han er arkitekt og har tegnet dette her. Så snudde du deg igjen, smilte, blunket med øyet og ga meg en albue i siden, før vi fortsatte bortover gangen. Så selv i de mest slitsomme tidene hadde du humør og glimt i øye. Du har vært en fantastisk farfar, som alltid har fasinert, imponert og inspirert. Tusen takk for alle gode minner, og alt du har gjort for at vi skal ha det så bra. Vi er stolte av å være en del av arven etter deg. Dikt til Farfar Kjære farfar Med armen på ryggen, i kjent stil Gikk du steg for steg, mot din neste nautiske mil På sjøen var det jobb, med frakt og kartverk Men det var når makrellen vaket, det ble hastverk. Tilbake på land, av glede du oser Opp gjennom gaten, med fisk i flere poser Ikke bare har du gitt oss tak over hodet Men også fisk annen hver dag på middagsbordet Gjennom grindhaugveien, du spaserer Har du bygget 3 av 8, hus du passerer Sprek og blid i 90 år Og det selv uten et grå hår Heldig er jeg, ditt navn får bære Det skal jeg gjøre, med stolthet og ære Sammen med oss, sitter farmor igjen For første gang, uten sin sjelevenn I sorgens stund, på leting hun finner Et hjerte, fylt av gode minner Som et uadskillig bånd, vi alle vet At det dere hadde, var ekte kjærlighet Nå har du lagt fra kai, en siste gang En siste seilas, for vår Olemann Skuten er klar, og kastet loss Du snur deg tilbake, og smiler til oss Med kurs mot den ukjente sjø Står vi igjen, og vinker deg adjø Tilbake på kaien, står vi med minner En trygg havn, vi håper du finner I ukjent farvann, i krig med bølger Håper jeg du med oss alle følger Når du har funnet din havn, og kommet i le sett din fortøyning, nå skal du hvile i fred Tusen takk for alt, vår kjære Olemann Hilsen flåten din, Familien Birkeland

Hvil i fred Onkel Ole, hils alle våre kjære. Takk for gode minner, måltider og lærdommer i barndommen.

Hvil i fred, Ole

En siste hilsen og takk for mange gode minner.