Tormod Dyngeland

Minnes deg som en staut kar, fra Grindhaugvegen på Hjellestad. Har gode minner fra både deg og Grethe og alle de flotte barna: Største familien i vårt nabolag, og ungene alle 13 hadde god oppførsel, godt opplært i heimen fra både deg og Grethe. En siste hilse fra en tidligere nabo, ️ Minnene lever ️

Kjære pappaen min, takk for alt du gav, vi savner deg enormt og minnene er så mange. Du var min barndoms helt, stilig type. Som tatt ut fra en Hollywood film, en mørk utgave av James Dean. Du var min helt, har så utrolig mange gode minner. I de første barneårene på Espeland, hvor vi bodde som i Tv serien to hus tett i tett med mormor og morfar og vi i en liten leilighet ovenpå lageret til morfar Nils Haaland, grosserer og torghandler. Vi stod på betongtrappen inn til leiligheten og så etter den hvite bilen med far, vi var spente når du dukket opp i Monsa bakken. Gleden var stor når far kom hjem. Og så alt du lærte oss, å stå på ski og skøyter, minnene er mange og strømmer på. Husker jeg startet å jobbe med deg sommeren jeg fylte 7 år. Jeg holdt stikken når du hadde nivelerings kikkerten og skulle -Stikke - Ut- den nye fabrikken til Sørheimen - Nordås Bruk som senerere du bygget og ble til Lagunen. Ja det står en del bauta bygg etter deg. Stilen din i slalombakken e blitt flittig kommentert, men jeg tenkte du måtte være den aller beste. Jeg tenkte også at jeg skulle ha sånne høye hårviker som deg når eg ble stor trodde du klippet dem slik, bare tiden viste meg noen annet. Vi fikk mange jobb oppdrag hos deg oppover i tenårene og turene vi hadde er enormt fine minner. Også når bakkene mine ble tunge stilte du opp, spesielt da mor ble syk, jeg ble skilt og bodde mer eller mindre hos dere i flere måneder. Jeg husker siste julen mor levde jeg fikk dele julaften sammen med deg og mamma, det er et minne som jeg aldri glemmer. I årene etter mamma dro, var du en klippe for flere av oss når bakkene ble tunge. Din stille lune personlighet fikk jeg lære mer og mer å kjenne, du var en som kunne si mye uten ord, dine handlinger talte alt, du stilte alltid opp. Når jeg ser tilbake er jeg så glad for alle dagene vi fikk sammen. Når eg tenker på deg så e det en sang som kommer for meg, - Mellom bakker og berg ut mot havet, heve nordmannen fenge sin heim.... Far, farvel - til vi sees igjen . kjærlig hilsen fra Nils-Ivar

En flott mann har nå fått hvile️

Kjære farfar. Så trist at vi idag skal ta farvel med deg. Minnet jeg sitter igjen med etter deg er en snill og god farfar. Når jeg tenker på deg så ser jeg deg for meg ved bordet med tegninger og fagbøker rundt deg. Du kunne så mye om så mange forskjellige ting. Det var stas å komme på sommerferie helt alene til deg og farmor. Et sommerminne som spesielt sitter igjen var en gang jeg og Trine var på besøk og hadde vært ute i hagen og plukket blåbær. Der hadde det nok vært noe før oss, for det var ikke mye igjen. Du hadde fått med deg dette, og tok oss med til et sted like ved hvor vi fikk plukket masse blåbær. Da vi kom hjem igjen hjalp du oss med å lage syltetøy, og så spiste vi brødskive med nyrørt blåbærsyltetøy sammen til kveldsmat, kun oss tre. Det var det fine med deg farfar, det var ikke nødvendig med mange ord og store handlinger for å lage gode minner sammen. Glad i deg farfar. Hvil i fred.

Kjære Tormod Vi har jo kjent hverandre ett langt liv,først var du faren til nesten alle ungene i veien vi bodde i og etterhvert ble vi familie. Sånn kan det gå når du produserte så mange gutter. Du har vært en meget god far for Torbjørn og gitt han verdier som han har videreført til våre barn. Takk for det. Opp gjennom årene har vi ikke alltid fått tid til å snakke så mye sammen men det fikk vi til gangs da du var her i mange uker sommeren etter Grethe gikk bort så altfor tidlig. Da var du ustoppelig,jeg fikk høre så mye fint og vi hadde mange fine stunder sammen. Vi delte tilogmed en øl innimellom,du sa som regel at «ja,eg kan jo ta pittelitte granne», vel-du ble bedre og bedre på det og vi koste oss. På din 71 årsdag var vi samlet en hel gjeng her og dro for å spise pizza,jeg fortalte selvsagt til innehaveren at du,far til 13,fylte år. De ga deg da en flaske prosecco som vi tok med hjem. Da ble det en bursdagsfeiring ingen glemmer. At du faktisk tok deg så god tid her i Italia i 2005 var som en gave til oss alle,barna ble bedre kjent med farfar og du med dem. Flott. Takk for alt Tormod. Hvil i fred. ️

Kjære Pappa! Det er med sorg i hjertet at vi nå skal ta farvel med deg. I oppveksten husker jeg deg som en trygg og god pappa. Du var stille og litt tilbaketrukket. Ofte grublende og tankefull. Selv om du ikke alltid hadde like lett for å uttrykke det direkte, så var det aldri tvil om at du brydde deg inderlig om oss alle. ️ Årene etter mamma's bortgang var tøffe. Men samtidig kom vi gradvis nærmere hverandre. Du viste en mer åpen og sårbar side. Vi snakket mye om tanker og følelser. Delte gode minner om Mamma. Jeg er glad for at jeg fikk lære deg bedre å kjenne... Takk for de gode samtalene, kjære Pappa! Takk for din støtte, omsorg og kjærlighet. ️ Det er en trøst å tenke på at du nå er gjenforent med vår kjære Mamma. Dere vil for alltid være i våre hjerter og våre tanker! ️ Glad i deg, kjære Pappa! Hvil i fred...

Du var alltid så sindig og trygg, pappa, ikke så snakkesalig som en del av oss andre. Men du var der alltid. Vi kunne alltid lite på deg. Det var aldri noe tull. Ikke at du ikke hadde humor, for det hadde du i aller høyeste grad. Mang en gang så vi deg humre til vitsene til den ene, eller andre av ungene i flokken, og ofte ble det også til skikkelig latter. For tulle og tøyse, var det flere av oss som kunne. Noen av mine brødre, kunne ta den ene og andre naboen på kornet, og spilte ut de flotteste karikaturer, som det beste teater. Og da var det jammen ikke enkelt å holde latteren tilbake. Mor hadde jo også denne evnen, og det var nok der man hadde det fra. Men kanskje ikke bare fra henne En gang hørte jeg nemlig en historie om deg da du var ung, pappa. Du hadde vært en svært populær kamerat, og både de små og de større ungene i nabolaget ønsket å være med deg. Ja, du var visst både underholdende og morsom. Som voksen fikk du jo andre roller. Rollen som fagmann, tok du på det fulleste alvor. Det skulle være skikkelig, alt du gjorde. Og det var det. Det var så grundig, når du satte i gang. Dette fikk vi eksempler på i barndommen, som når vi trengte hjelp med matteleksene. Da foreslo mor selvfølgelig at vi skulle gå til deg, pappa, fordi dette var ditt felt og din lidenskap. Men det tok tid, og det visste mor. Så hun stod gjerne i bakgrunnen og lagde ablegøyer og ertet oss. For da fikk vi presentert løsninger på både den ene og den andre måten. Og da tok det jo tid. Jeg kunne ha skrevet mye her, for vi har så mange gode minner. Til slutt vil jeg bare si som så mange andre har sagt om deg før: «Du var først og fremst bare en utrolig snill mann.» Og så må jeg føye til at du stod alltid for meg, og helt sikker mine andre søsken også, som en hedersmann. Du var alltid ærlig og redelig, og sammen med mamma gjorde du en utrolig god jobb med oss ungene. Og nå vil jeg bare lyse fred over ditt minne, pappa. Hvil i fred!

Kjære farfar Jeg har mange gode minner fra turer i Bergen når vi var små men minnet jeg husker best er nok fra sommeren i Italia der jeg fikk litt mer tid sammen enn før og fikk sett en litt annen side av deg men dansing på bordet. Du og pappa har hatt jevn kontakt i alle år og vi ble alltid oppdatert om hva som skjedde så jeg føler på den måten å ha vært litt nærmere også i de siste årene og det er jeg takknemlig for. Veldig trist at du nå har gått fra oss. Hvil i fred

Kjære farfar, Det er utrolig trist å høre at du nå har gått fra oss men jeg er evig takknemmelig for at vi ble litt bedre kjent i senere år. Det var spesielt kult å ta en øl med deg og høre historier fra din egen ungdom. Husker spesielt historien om når du og noen kompiser hadde klatret i bjelkene på det jeg så for meg var noe a la et tysk bräuhaus. Fint å vite at alle er litt rampete i ungdommen:) Tusen takk for at du har vært en så god far til vår far. Hvil i fred

Kjære farfar. Skulle så gjerne ha hatt mere tid med deg oppgjennom årene. Ikke så masse jeg husker fra turene til Bergen men husker hvor koselig det var å komme innom. Det jeg husker mest var den gangen du var på besøk hos oss i Italia. Var veldig koselig å ha deg i nærheten og se hvordan du koste deg med oss og turene rundt i landsbyene. Jeg er så glad for at pappa har så mange minner og historier han kan fortelle oss. Glad i deg og hvil i fred

Så langt borte var jeg og likevel så nær -som om jeg var der Så langt borte er du og likevel så nær -som om du er her ( fra Lisbeth til min kjære far) Så dro han..min kjære far...Tormod Dyngeland. Han sovnet stille inn torsdag 5.mars på Siljuslåtten Sykehjem. En hedersmann, arbeidsmann, høyt elsket far til 13, svigerfar til så mange, bestefar til 38 og oldefar til 11. Stillferdig, dyp, snill, ettertenksom, samfunnsengasjert, stødig og sta, utholdende, kjempet for hverdagsfolkets rettigheter. Ingen tomme ord, handlet mer enn å prate...vi må gjøre det som er rett...var noe av det siste han formidlet. Han elsket vinteridrett, snø og hvite vidder, men med stort ansvar, og mange å tenke på, ble han oftere leverandør av skismøring, reparerte ski og «kursing» i enkle ski-teknikker, enn selv å få fortsette sine lange turer. Noe av det sterkeste som vil sitte igjen er vissheten om at vår far var så uendelig glad i vår unike mor, Grethe-Irene. Han kom aldri over det at hun dro så lenge, lenge før...det ble hans stille «blues-grunntone», selv om han tappert gikk videre... Hun var livet for ham. Han var en mann av få ord, og snakket ikke med letthet om følelser. Men for flere år siden lurte han på om jeg kunne ta en tur innom. Han hadde noe på hjertet. Han hadde tatt bussen til byen, og kjøpt en CD som han satte på, og spurte om jeg bare kunne lytte til den, så ville jeg forstå....at det var gjennom henne som han elsket...at han ble hel..️ https://m.youtube.com/watchv=w_nym63iTMg Tormod sin favorittsang-til Grethe-Irene NERVEN I MIN SANG Jonas Fjeld

Kjære Tormod og morfar. Det er mange gode minner, og det aller sterkeste er kjærligheten mellom deg og mormor, Grethe. Jeg fikk et råd fra deg i min ungdom; "du skal ikke være redd for å gå dine egne veier". Det rådet har jeg tatt med meg i livet. Du var en mann av utvalgte ord, og med en omsorg utvist i handling. Jeg har ofte fundert over omfanget av opplevelser og følelser du må ha hatt. Dette spesielt da Grethe dro så tidlig fra deg. Da vi mottok budskapet var det med delte følelser. Dette fordi du nå får din Grethe igjen. Tolkningen av Christel Alsos «Her er jeg», oppsummerer kanskje deres møte nå. Takk for livet, kunnskap, og for de gode eksempler du har satt. Dra hjem til henne nå!

Jeg husker mang en ettermiddag etter skolen. Mormor hentet oss på skolen, en liten tur innom Vega, og når vi kom inn i leiligheten så satt morfar ved vinduet på kjøkkenet. Pipen var tent, tegningene foran seg og en god klem og noen ord for å hilse, en stillferdig mann som jeg husker, men en del av barndommen, trygg og fast, ved vinduet der med tegningene og pipen, alltid klar for å gi en klem. Sånn husker jeg morfar

Jeg husker morfar som en stille, trygg og stabil morfar. Han var den rolige motsatsen til mormor sin latter og skrøner. Han kunne være fordypet i en bok eller avisen når vi var på besøk men han fikk alltid med seg at vi var der. Han var flink. Kunne bygge små hus av pinner som jeg, Håkon, Harald og Ingrid kunne leke cowboy og indianer med. Han holdt seg gjerne litt i bakgrunnen, men han var alltid der️. Med sitt lunefulle smil. Gode, kunnskapsrike og kloke morfar!

Morfar var en rolig og stille mann, men full av kunnskap. Husker fortsatt flere samtaler med han hvor man kom inn på et emne han syntes så mye om og han kunne sitte og prate og smile i ett strekk. Man kunne se gleden i øynene hans hver gang han fikk snakke om det som interesserte han. Vi husker han med bare gode og varme tanker og har det godt av å vite at han nå er gjenforent med vår fantastiske mormor.