Lauritz Olav Bjørgen

Dette diktet har jeg skrevet fra hjertet mitt til deg min kjære morfar❤️ Utrolig glad i deg Du gikk din vei, Tårene trillet mens minnene trøstet Tårene sa hva vi ønsket, Men som vi ikke fikk. Troen ga oss håp, Men også skuffelse Hjernen spilte med oss, Lurte oss til håpet, Et håp som vi ikke fikk oppfylt, Men så tok hjertet over, Hjertet lot oss føle, Den gode og varme mannen Som nå har blitt til en engel, En engel som passer på oss, En engel som er stolt over oss Og, En engel som aldri vil forlate oss.

Kjære gode Svigerfar. Du har vært en klippe for mange, og jeg vil for alltid minnes deg som en raus, snill og hjelpsom mann. Takk for alt du har gjort for meg og min (og din) familie. Vi skal ta vare på hverandre, det skal du være trygg på. Du er savnet og elsket. Hvil i fred kjære Svigerfar

Kjære Far. Tusen tårer kan fortelle hva som skulle vært,men ikke er. Tusen tårer kan fortelle hva vi vet men ikke vil vite. Tusen tårer kan fortelle hva vi vil men ikke kan-og hva vi ønsker,men som ikke går an. Tusen tanker kan tenke på det deiligste minne. Tusen tanker kan trøste og be mørket forsvinne. Tusen tanker kan ønske men samtidig se: At tanker og tårer og alt det som sårer Det seier at det hører livet med. Du vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt. Lyser fred over ditt minne.

Takk for alt kjære onkel Lauritz,ett fantastisk menneske som har satt ett solid avtrykk i mitt hjerte.Takk for all hjelp og støtte du har gitt meg i tøffe perioder.Du vil alltid bli savnet og husket.Lyser fred over ditt minne❤️

Kjære pappa ❤️ i takknemlighet og kjærlighet lyser vi fred over ditt minne. Savner deg så sårt

Varme, fine, gode, kjærlige, spøkefulle, omsorgsfulle morfaren min. Jeg er så takknemlig for alt du har gjort, og alle de fine minnene! Du vil aldri bli glemt - savnet er stort❤️

Det er noen år siden Ingfrid og jeg kjørte bortom Vardeveien og traff naboen fra 70 åra, Lauritz. Det ble en lang og hyggelig prat mellom to «Medalinger», Lauritz og Ingfrid. Jeg som Trondhjemmer følte meg litt utafor, det var en samtale mellom to utflytta Medalinger hadde mye å snakke om. Lauritz hadde mange minner fra Løkken og meninger om utviklinga i kommunen, som han delte og diskuterte. Det var ikke tvil Lauritz sitt engasjement og fortsatt interesse for Meldal, der han i flere år hadde feriebolig. Vi møtte også Lauritz noen ganger i Meldal, da gikk ofte praten om tiden på Varden, og Randi som er jevngammel med vår Bente. Våre tanker går til familien. Vi minnes Medalingen Lauritz med stor respekt og lyser fred over hans gode minne.