Gudrun Onarheim

Kjære Gudrun. Takk for alle fine stunder sammen i musikkgruppene. Du var alltid positiv og lyste opp dagen til alle rundt deg. Hvil i fred, du vil bli husket og savnet ❤️

Kjære gode mormoren vår. Det er så trist at du nå er borte. Takk for at du var den mest fantastiske mormoren vi kunne hatt. Din hjertevarme og din godhet er det vi vil huske mest. Bilde av deg, stående på trappen, ventende på at vi skulle komme på besøk er bilde vi alltid kommer til å se for oss- og alltid komme til å savne. Du var så glad i huset på Hystad, og vi gledet oss alltid til å komme på besøk. Store, gode klemmer, nystekte "bolla"- som egentlig var rundstykker, koselige samtaler rundt spisebordet ditt. Turer "innigjøno" til Vikjo, turer på graven til morfar- det var så koselig å gjøre det sammen med deg! Grilling i hagen på sommeren, samling av slekten, St. Hans- bål i fjæra, søskenbarn og tremenninger som lekte sammen. Om kvelden la vi oss i svalt kreppsengetøy på enten det rosa eller blå rommet og om morgenen tittet vi ut av vinduene i 2.etg og så utover plenen din og havet. Vi har vært heldige! Tenk å ha så mange fine folk i oppveksten sin- og at nettopp du bidro til å samle oss alle sammen! Takk for de fineste minnene et barn kan oppleve i sin oppvekst, takk for at du skapte de! Takk for alt, kjære mormor!

Vakre kloke Gudrun Det er med stor vemod me les at du no ikkje lenger er blant oss. Vår gode venninde gjennom mange år, med alle våre uforgløymelege kveldar saman den tida du budde på Stord. Samtalane rundt bordet var lystige og latteren sat laust. Forrutan livet og dagane generelt var temaene mange. Du var politisk engasjert, både lokalt og globalt, og var godt orientert gjennom aviser og nyhetsbiletet ellers. Og så var du varm og omsorgsfull. Du kom tidleg inn i arbeidet på Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland og hadde ei stemme det nok var trygt og godt å møta for dei som tok den vanskelege telefonen for hjelp. Seinare møtte du helsemessige utfordringar og flytta til Bergen og treffa våre vart mykje sjeldnare. Siste gongen eg, Synnøve, såg deg var i slutten av september. Du hadde ikkje endra deg mykje sidan sist, like vakker - og så glad over å sjå meg. Det møtet lukkar eg inn i hjarta mitt. Aslaug og eg var og å besøkte deg der, og me såg og forsto at omsorgssenteret på Fantoft var ein god stad å vera. Me sender våre varmaste tankar til familien din me veit du var så glad i og stolt over. Me vil ha deg og familien din i tankane våre no fredag - ein dag det diverre viser seg å vera umuleg å koma frå. Fred over minnet ditt gode Gudrun. Takk for alt du var og den gleda det gav oss å kjenna deg. Aslaug Lunde og Synnøve Nitter

Min kjære farmor <3 Tusen takk for at akkurat du var min farmor! Du ga meg så mye kjærlighet med de utallige store, harde og gode klemmene dine. Jeg vil savne deg utrolig mye og tenker tilbake på alle de fine minnene jeg har sammen med deg. Kjærlighet fra dokko di, Miriam <3

Fineste moren vår ❤️ Gjennom 59 og 63 år fikk vi ha en vidunderligomsorgsfull, varm og kjærlig mor. En mor som har opplevd mye glede, som elsket å være mor til oss tre barn, og hadde kun en kjærlighet ; sin elskede mann, vår far, Roald. En mor som altfor tidlig ble enke, 54 år. En mor som opplevde gleden av å få seks barnebarn og fem oldebarn. Og som elsket sitt bardoms sted Stord. Men en mor som måtte oppleve å følge kisten til sin eldste datter, Marthe. En stor belastning, og hun fikk hjerneslag, med tap av taleevne, to dager etter Marthes begravelse. Etter det, var hennes hjem Fantoft Omsorgssenter; og det er vidunderlig å ha opplevd som pårørende , den fantastiske pleie og omsorg hun i disse år har fått av personalet på avd 1.2. Hun fikk delta på det meste, var så positiv og glad . Alle behandlet henne med respekt, med verdighet og sørget for at hun beholdt sin integritet. Moren vår var så varm, hun elsket livet, hun elsket mennesker, hun klemte dem alle !! Etter noen ukers sykdom, døde hun; vi savner henne, men vet hun har fint nå, sammen med dem hun har lengtet etter å møte.

Min gode mormor, min kjærlige oldemor. Det er rart å ikke skulle besøke deg mer. Turene opp til sykehjemmet var en jevnlig søndagsaktivitet, og Martine og jeg har hatt stor glede av besøkene hos deg. Du var alltid så glad for å se oss, og det var rørende å se hvor opptatt du var av Martine. Du hadde så mye kjærlighet i deg! Takk for alt du var for oss, vi vil savne deg dypt.