Svanhild Haugsbø

Kjære Mormor Jeg husker din latter, ditt smil, ditt varme hjerte. Du var sprudlende og sosial, omsorgsfull og blid. Du var beskyttende og engasjert. Ingen ropte høyere enn deg på håndball tribunen. Og det var ingen som lo mer av seg selv enn du gjorde. Du var full av selvironi og godt humør. Du gjorde alle omkring deg glad. Du likte og være på farten, du var nysgjerrig og spontan. Du elsket besøk og å styre og stelle. Ingen gikk sulten hjem fra deg, for du hadde alltid noe godt på lur. Men som tiden gikk merket vi at noe var galt. Du ble rammet av den verste form for sykdom, hvor dine minner forsvant sakte men sikkert. Vi mistet deg litt for hver dag som gikk, men ditt varme smil og gode humør forsvant aldri. Mot slutten så husket du kanskje ikke meg, men jeg vil at du skal vite at jeg vil alltid huske deg. Takk for alle gode minner og stunder vi har hatt sammen <3 Uendelig glad i deg

Kjære mamma❤ Du var oss så uendelig kjær Så vondt å miste deg, så vondt å forstå. Et hjerte av godhet og gull Alltid klar med en utstrakt hånd Så glad i barn og barnebarn Så lyttende, så raus, så hjelpsom Så forståelsesfull, så inkluderende Savnet blir stort, kjære mamma Vi lukker deg i hjertet inn Og gjemmer deg innerst inne Der skal du fredfullt få bo i vårt sinn Som et kjært og umistelig minne Til vi møtes igjen : takk for at du var den du var