Elisabeth Vatnøy

Når jeg idag tar farvel med farmor tenker jeg tilbake på gode og trygge barndomsminner. Jeg tenker tilbake på farmor som alltid stod og ventet på meg når jeg kom med bussen, eller som når jeg ble litt eldre satt på trappen og ventet. Alltid ble jeg tatt imot med kjærlighet og varme. Å være hos farmor var som et fristed, der var det plass til å være den man ønsket å være. Farmor var alltid oppmerksom og alltid tilstede. Hun var raus med sine nærmeste. Farmor var generøs og satt alltid andre foran seg selv. Hos farmor var det alltid stor frihet til å gjøre det man ville, og farmor stilte alltid opp. Om det var å gå til sjøen for å bade, plukke blåbær i timevis, gå på tur i skog og mark, høre gamle historier fra farmor sin oppvekst, eller vafler i kroken så fort solen tittet frem. Alt dette er minner om en trygg og omsorgsfull person som Sara og jeg alltid vil ha med oss.