Noen mennesker er umistelige. Knut Een Ramsvik var et slikt menneske. Han betydde mye for mange. Tirsdag kveld døde han etter nesten et års tapper kamp med sykdom, 63 år gammel.
Knut var født og oppvokst i Bergen. Han tok lærerutdanning ved Høgskolen i Sogndal.
Tre år var han misjonssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag før han begynte som lærer i 1982. Han arbeidet ved Nordvik, Bjørndalsskogen, Søreide og sist Lyshovden skole.
Knut så den enkelte elev og sørget for å gi barn og unge kunnskap og gode oppvekstkår. Bedre enn andre taklet han krevende elever og ga av seg selv for å hjelpe dem opp og frem. Det tappet han også for krefter.
<img style="border-image-outset: 0; border-image-repeat: stretch; border-image-slice: 100%; border-image-source: none; border-image-width: 1; box-sizing: border-box; cursor: zoom-in; width: 254.4px; border-width: 0px; border-color: #323232; border-style: none;" src="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=980" alt="" data-src-template="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w={width}" data-src="//bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=380" data-original-height="995" data-original-width="649" />
.
Knut var en tusenkunstner. Han kunne fikse det vi andre ikke fikk til og ga oss alle en hjelpende hånd. En bil kunne han skru fra hverandre, sette den sammen og få den til å gå. Han brukte hendene og hadde glede av praktisk arbeid. Da biskopen hadde kontor på Kalfaret, var det Knut som sørget for blomster i hans hage.
Knut sang i Agape i mange år og var aktiv i Søreide menighet. Gården ved Mjølfjell stasjon, som han arvet, prøvde han å holde i stand.
Våre tanker går til hans kone Solveig, barn, svigerbarn og barnebarn.
Tor Kristiansen
Noen mennesker er umistelige. Knut Een Ramsvik var et slikt menneske. Han betydde mye for mange. Tirsdag kveld døde han etter nesten et års tapper kamp med sykdom, 63 år gammel.
Knut var født og oppvokst i Bergen. Han tok lærerutdanning ved Høgskolen i Sogndal.
Tre år var han misjonssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag før han begynte som lærer i 1982. Han arbeidet ved Nordvik, Bjørndalsskogen, Søreide og sist Lyshovden skole.
Knut så den enkelte elev og sørget for å gi barn og unge kunnskap og gode oppvekstkår. Bedre enn andre taklet han krevende elever og ga av seg selv for å hjelpe dem opp og frem. Det tappet han også for krefter.
<img style="border-image-outset: 0; border-image-repeat: stretch; border-image-slice: 100%; border-image-source: none; border-image-width: 1; box-sizing: border-box; cursor: zoom-in; width: 254.4px; border-width: 0px; border-color: #323232; border-style: none;" src="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=980" alt="" data-src-template="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w={width}" data-src="//bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=380" data-original-height="995" data-original-width="649" />
.
Knut var en tusenkunstner. Han kunne fikse det vi andre ikke fikk til og ga oss alle en hjelpende hånd. En bil kunne han skru fra hverandre, sette den sammen og få den til å gå. Han brukte hendene og hadde glede av praktisk arbeid. Da biskopen hadde kontor på Kalfaret, var det Knut som sørget for blomster i hans hage.
Knut sang i Agape i mange år og var aktiv i Søreide menighet. Gården ved Mjølfjell stasjon, som han arvet, prøvde han å holde i stand.
Våre tanker går til hans kone Solveig, barn, svigerbarn og barnebarn.
Tor Kristiansen
Noen mennesker er umistelige. Knut Een Ramsvik var et slikt menneske. Han betydde mye for mange. Tirsdag kveld døde han etter nesten et års tapper kamp med sykdom, 63 år gammel.
Knut var født og oppvokst i Bergen. Han tok lærerutdanning ved Høgskolen i Sogndal.
Tre år var han misjonssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag før han begynte som lærer i 1982. Han arbeidet ved Nordvik, Bjørndalsskogen, Søreide og sist Lyshovden skole.
Knut så den enkelte elev og sørget for å gi barn og unge kunnskap og gode oppvekstkår. Bedre enn andre taklet han krevende elever og ga av seg selv for å hjelpe dem opp og frem. Det tappet han også for krefter.
<img style="border-image-outset: 0; border-image-repeat: stretch; border-image-slice: 100%; border-image-source: none; border-image-width: 1; box-sizing: border-box; cursor: zoom-in; width: 254.4px; border-width: 0px; border-color: #323232; border-style: none;" src="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=980" alt="" data-src-template="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w={width}" data-src="//bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=380" data-original-height="995" data-original-width="649" />
.
Knut var en tusenkunstner. Han kunne fikse det vi andre ikke fikk til og ga oss alle en hjelpende hånd. En bil kunne han skru fra hverandre, sette den sammen og få den til å gå. Han brukte hendene og hadde glede av praktisk arbeid. Da biskopen hadde kontor på Kalfaret, var det Knut som sørget for blomster i hans hage.
Knut sang i Agape i mange år og var aktiv i Søreide menighet. Gården ved Mjølfjell stasjon, som han arvet, prøvde han å holde i stand.
Våre tanker går til hans kone Solveig, barn, svigerbarn og barnebarn.
Tor Kristiansen
Noen mennesker er umistelige. Knut Een Ramsvik var et slikt menneske. Han betydde mye for mange. Tirsdag kveld døde han etter nesten et års tapper kamp med sykdom, 63 år gammel.
Knut var født og oppvokst i Bergen. Han tok lærerutdanning ved Høgskolen i Sogndal.
Tre år var han misjonssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag før han begynte som lærer i 1982. Han arbeidet ved Nordvik, Bjørndalsskogen, Søreide og sist Lyshovden skole.
Knut så den enkelte elev og sørget for å gi barn og unge kunnskap og gode oppvekstkår. Bedre enn andre taklet han krevende elever og ga av seg selv for å hjelpe dem opp og frem. Det tappet han også for krefter.
<img style="border-image-outset: 0; border-image-repeat: stretch; border-image-slice: 100%; border-image-source: none; border-image-width: 1; box-sizing: border-box; cursor: zoom-in; width: 254.4px; border-width: 0px; border-color: #323232; border-style: none;" src="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=980" alt="" data-src-template="https://bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w={width}" data-src="//bt.mnocdn.no/images/91b42525-9b97-4136-b033-82dcecde75be?fit=crop&q=80&w=380" data-original-height="995" data-original-width="649" />
.
Knut var en tusenkunstner. Han kunne fikse det vi andre ikke fikk til og ga oss alle en hjelpende hånd. En bil kunne han skru fra hverandre, sette den sammen og få den til å gå. Han brukte hendene og hadde glede av praktisk arbeid. Da biskopen hadde kontor på Kalfaret, var det Knut som sørget for blomster i hans hage.
Knut sang i Agape i mange år og var aktiv i Søreide menighet. Gården ved Mjølfjell stasjon, som han arvet, prøvde han å holde i stand.
Våre tanker går til hans kone Solveig, barn, svigerbarn og barnebarn.
Tor Kristiansen
Det var utrolig trist å høre at Knut var død. Han var ett fantastisk fint menneske. En kjempegrei og koselig kar. Han var helt topp. Han var utrolig hjelpsom og omsorgsfull. Knut var veldig knyttet til Mjølfjell og var med i Mjølfjell Grendalag. Da vi i år skulle skrape og male ”øst veggen” på Grendahuset – det gamle skolehuset på Mjølfjell, så så han at jobben ville gå så mye lettere og raskere dersom vi hadde et stillas. Ikke bare ga han oss tilgang til hans eget stillas men maling fikk vi også. Utrolig snilt av han. Dette initiativet førte til et ”teamwork” uten like. Ikke bare fikk vi malt ”øst veggen” men vi fikk også skiftet panel og malt ”sørveggen” mm. Hadde det ikke vært for han så hadde vi aldri fått alt dette til.
Selv om Knut ikke var frisk så hadde han utrolig lyst til å være med på alt. Tross sykdom så tok han turen helt opp på Mjølfjell for å være med på basaren. Det er ikke mange som hadde gjort det. Fantastisk! Dette kommer vi aldri til å glemme.
Vi takker for alle fine stunder og gode samtaler. Takk for alt.
Borghild Breistein- Mjølfjell Grendalag.
Takk for godt vennskap, spesielt i Agape, Storetveit menighet. Knut var et lysende eksempel, en helhjertet person med sans for det praktiske. Forventningsfulle ord fra en sang til festreisene: «Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid». Salme 121
Til Solveig!
Det var utrolig trist å få melding om at Knut var død. vi var optimistisk da han tålte den første behandlingen, og da vi traff dere i kirken og på butikken. Vi har tenkt mye på dere,bedt for dere - og håpet det beste.
I Diakonatet har vi og prøvd å følge med, i tanker og bønn.
Vi sender vår dypeste med følelse til deg og familien.
Sølvi og Tobben
og Diakonatet
Kjære Knut!
Da vi tidligere i høst fikk vite at du var blitt så syk ble vi så utrolig triste. Det var så forferdelig å få vite at det ikke var mer å gjøre. Vi, Øivind og jeg, har de siste årene hatt mer sproradiske møter med deg og familien din, og skulle så gjerne hatt mer kontakt. For man kan jo aldri vite hva morgendagen bringer av glede og av sorg. Sist gang jeg traff deg frisk og oppegående var på Meny i Oasen for et par år siden. Det var like før jeg skulle feire min femtiårsdag med brask og bram. Mellom hyllene stod du. Spontant tok du i mot invitasjonen til storfest på Laksevåg kajakklubb. Jeg er så glad for at dere var der, du og Solveig.
Øivind og jeg glemmer aldri den den fantastisk, vanvittige, meget strenge papagøyen Anton som vi passet noen dager for dere. Du laget et opplegg med en kleshenger sånn at han kunne sitte oppunder taket ved vinruet og skue utover stuen. Den han likte best i min familie var min mor. Hun har et fenomenalt dyretekke.
Jeg kom til deg med min gjennomrustne bil for mange år siden. Du undersøkte og reparerte. Til sist ble du med meg på Toyota for å se på en Yaris som jeg til slutt bestemte meg for å kjøpe.
Jeg, og senere mannen min Øivind var heldige som fikk bli kjent med deg. Vi vil aldri glemme deg Knut. Når du nå foretar din siste reise på fredag 5. oktober har vi ikke anldening til å være der i kirken, men vi er der i tankene. Det er på en måte synd å bruke ordene "hvil i ferd" for vi tenker du hadde så lyst til å leve, så mye å leve for og mange planer for fremtiden. Men sykdom og smerte finnes ikke mer. Vi tenker på Solveig, Marie, Finn og Jonn.
Mange klemmer fra Gro og Øivind som alltid vil huske deg
Hei Solveig ! Utrolig trist å få beskjed at Knut er død. Jeg hadde tro på at han ville greie det ,men ble trist når jeg hørte om tilbake slaget i sommer. Jeg vil minnes min gode humoristisk og kristne bror. Han var en som greide det utrolige. Komme seg tilbake i jobb. Nå hadde han fortjenent en pensjonist tilværelse. Trøsten Solveig er at Knut er hjemme hos Herren. Jeg gleder meg til å treffe han igjen med Jesu nåde. Jeg er i Israel nå ikke tilbake før 9 oktober. Jeg og min kone vil huske deg og barna i bønn. Gud velsigne dere. Mvh. Roald i mannsgruppe på Askøy