Sigvald Martin Butler Aanderaa

Kjære Sigvald Du var min aller beste venn og mitt livs største kjærlighet. Jeg traff deg på K. Nerheim vgs og det ble etter hvert tydelig at amors piler var litt «ute etter oss». Vi hadde det veldig travelt, du med dine foreninger og jazzklubben, og jeg med mine deltidsstudier på SLHK ved siden av jobben. Men selv om vi bodde på forskjellige adresser, fant vi alltid tid til hverandre. Helger, høytider og ferier tilbrakte vi sammen, som oftest sammen med barna når de var små. Men vi var veldig flinke til å besøke hverandre i hverdagen også, det var en «magnet» der. Når jeg ser tilbake, forstår jeg ikke hvor vi fikk energien fra og tid til å gjøre alt vi gjorde. Vi jobbet spesielt godt sammen. Vi hadde mange av de samme fagene, både på skolen og på utdanningshuset og delte undervisningsopplegg. Det er ikke mange oppgaver, prøver, eksamensoppgaver o.l. som har gått i trykken uten at vi korrekturleste for hverandre. Det samme gjelder alle bruksanvisningene/artiklene som du oversatte fra tysk (eller engelsk) til norsk etter at du ble pensjonert. På begynnelsen av 90-tallet tok jeg delvis permisjon fra skolen i 1 ½ for å hjelpe til med «Prosjekt 5000» - administrasjon og tilrettelegging av arbeidsmarkedskurs for arbeidsledige. Jobben bestod i å være kontorfullmektig kombinert med litt undervisning. Den vanskelige delen av jobben bestod i å trøste og roe ned de arbeidsledige på kursene som ikke fikk trygden når de skulle. Vi har hatt både oppturer og nedturer. Helsen har sviktet hos begge flere ganger, men heldigvis har det alltid vært slik at når den ene var dårlig, var den andre sterk. Vi elsket å reise og oppdage nye ting - kultur, tradisjon, språk, mat o.l. De siste årene har vi reist relativt mye, både sammen med Rolf og Bjørg i leiebåter i England, Frankrike og Nederland. Men mest har vi reist for oss selv til mer sydlige strøk for å jage bort ledd- og muskelvondt. Det skulle ha blitt litt flere reiser fremover, men slik ble det dessverre ikke. Vi har hatt et godt liv sammen og utfylt hverandre på en god måte. Men jeg angrer veldig på at jeg ikke var mer interessert i elektriske og tekniske «duppeditter», det var ditt område og jeg er en kløne. Vi har opplevd eventyrlige ting sammen og jeg takker for hvert eneste minutt! Mange gode minner strømmer på og mange opplevelser har du foreviget med fotograferingen din. Du etterlater deg et stort hulrom, det er rett og slett tomt og kaldt her. Sorgen er ufattelig tung å bære. Men om det går an å sende en liten melding: Jeg har gode folk rundt meg, så jeg skal nok klare meg. Hilsen Grete

Jeg begynte på Nerheim i 1975, nyutdannet, ung og usikker. Jeg møtte et fantastisk kollegium der Sigvald var dirigent. Jeg ble inkludert fra første stund og Sigvald ble min mentor, kollega og venn. Han viste vei, av og til til Wessel når det var bratt og steinete rundt "Lille Lungården". Jeg er takknemlig for å ha hatt Sigvald som venn, jeg savner hans vidd, humor og vennskap.

Takk, Sigvald, for alle de fine opplevelsene vi fikk sammen; For alle jazzkonsertene, de gode måltidene og koselige nyttårsaftenene, og sist, men ikke minst: Takk for alle de gode samtalene, for din raushet og klokskap. Takk for at jeg fikk være din venn. Verden blir ikke den samme uten deg.

Jeg traff bare Sigvald noen få ganger i ungdommen gjennom min kjære barndomsvenn Torgny, men har gjort meg en observasjon fra utsiden: For meg har det vært tydelig at Sigvald sitt forhold med Torgny bare ble bedre og bedre med årene, og kanskje spesielt de senere årene. Det er jo en flott utvikling å få lov til å oppleve for en far, og helt sikkert noe han var veldig glad for.

Vi minnes Sigvald som en enestående, kunnskapsrik og god venn med lun humor. Vi tenker ofte med stor glede på våre kanalturer i England, Frankrike og Nederland sammen med Sigvald og Grethe. Sigvald var maskinsjef mens jeg var skipper. Men det var han som visste forskjellen på styrbord og barbord . Hans hukommelse var eksepsjonell,og han kunne utrolig mye om mangt. Hans interesse for musikk, spesielt Trad Jazz var velkjent, også hans kunnskap om emnet.. Som amatørkokk var han et funn (som oftest) . Men av og til kunne han bomme. Som den gangen han hadde fått så mye pale med lever i sitt kjære Årvik . Kaste den Nei aldri !! Leverpostei var tingen !!! Vi fikk smake, men for å si det sånn "" Det hadde neppe blitt noen Michelen - stjerner på den posteien .. Men - det var Sigvald i et nøtteskall . Vi minnes deg med glede og vil savne deg dypt. Bjørg og Rolf .

Takk for at du var til!

Vår gode venn Sigvald har gått bort, en veldig trist beskjed og få. Vi ble kjent med deg på Åstveit hos Elin og Eigil, vi har mange fine minner fra Jaden Jazzclubb og jazzing i Bårstuen på tunet. Da vi startet gourmetklubben ble det mange spennende og gode retter vi laget sammen og mange sausediskusjoner..! Vi gutta var veldig imponert over hvor god du var til og brette servietter !! Minner også den uforglemmelige turen med gjengen til Wien der du var reiseleder, her ble du reneste Shopoholiker med innkjøp av 7 Dresser, ( arbeidsantrekk sa du ) I de siste årene var vi fast sammen Nyttårsaften på Skansemyren hos Bjørg og Rolf,og 1.Nyttårsdag hos oss til brunsj, her ble det mange diskusjoner om ansjosen var skikkelig lagret og hvordan skikkelig rensing skulle gjøres ! Siste telefonsamtale jeg hadde med deg var i mai, da var du veldig syk,men du ville planlegge en gourmet før sommeren, men slik ble det ikke. Takk for at vi ble kjent med deg Sigvald. Lyser fred over dit minne. Ørnulf og Ingebjørg.

Eg hugsar Sigvald godt frå gymnasår på HFG. Trur han var det ljosaste hovudet i klassen. Det var liksom meir flog over han enn over oss andre. Minnest han med glede og vørnad.

Deg vil jeg huske , Sigvald, for ditt smittende humør og store jazzglede - mang en gang på Jaden Jazz fikk jeg lært meg nye og merkelige ting innen jazzens unike verden - og tar med glede meg meg videre minnene om deg - minnerike og morsomme opplevelser sammen med likesinnede - være seg 3-dagers jazz-evenemant på hotell Norge eller i godt selskap på Åstveit - jeg vil savne deg. <3

Min fars gode venn, og vår familievenn, Sigvald Aanderaa har gått bort. Sigvald og Eigil var begge primus motor i Jaden jazzclubb og - radio. De var begge - i ordets beste betydning - levemenn med sang, musikk og sosialt samvær. I mitt barndoms hjem var Sigvald en velkommen gjest - ja kanskje mer; Eigil og Sigvald trådte gjerne til som gourmetkokker og whisky- cognac- og vinconousseurer. For dem var det helt naturlig å involvere sine respektive familier og barn i deres gjøren og laden. « Få fatt i ungdommen før idretten tar dem» ble mer et humoristisk munnhell for jazzentusiastene Sigvald og Eigil. Jeg minnes Sigvald som en som gjennom hele min ungdomstid var et trygt og solid menneske. Derfor var det svært spesielt for meg, ja avgjørende, at Sigvald deklamerte dikt av deres farvorittdikter - Jakob Sande - i min fars begravelse. Jeg er uendelig glad for at båndene Tanja og jeg har knyttet gjennom våre fedres vennskap viderefører minnene om våre fedre.

Takk Sigvald for godt vennskap i mange år i West Coast Combo. Har mange gode minner og tanker etter deg. Fred over ditt minne.

Kjære svoger og onkel, Takk for de gode minnene. Edith og Flo

Bestefar! Du var en mann med stor M! Det er fire mennesker som har formet meg til å bli den uredde jenten jeg er i dag og du er virkelig en av de! Jeg har egentlig aldri hatt en farsfigur i mitt liv så du fylte den rollen ganske perfekt. Og nå var du den eneste mannen jeg hadde i livet mitt! En mann jeg virkelig så opp til, en mann som hadde svar og løsninger på det meste. Du var litt som mcgyver! Da jeg var mindre fikk jeg lov til å hamre løs å bygge ting med dine verktøy, så lenge jeg ikke glemte adressen. Noe jeg dessverre gjorde et par ganger, for jeg forstod aldri helt det begrepet. Og da var det ingen bønn. Fikk en lommelykt plassert i hånden og måtte gå ut i mørket å lete etter det jeg hadde lånt! Har også fått smake på det meste fra både hagen og sjøen i Årvik, til og med da jeg spurte undrende om man kunne spise rå kråkebolle rett fra garnet. Og det fikk jeg, og det gjør jeg ALDRI igjen... Du skaffet meg også min første jobb, en utplasseringsjobb i et elektrikerfirma. Stolt som en hane var da jeg stod i en altfor stor arbeidsbukse. Og jobben min var å bare holde noen lyspærer mens den ekte elektrikeren monterte de. Spilte ingen rolle for jeg var et steg nærmere å bli det jeg ville bli! Litt mer som deg.. Jeg tilbragte utallige somre i Årvik! Som den sommeren jeg måtte gå til sengs med en fluesmekker fordi det var vepseinnvasjon på hemsen og jeg ble selvfølgelig stukket likevel! Eller den sommeren jeg fikk flått under armen og du mente at den beste kuren mot det var visst å sitte i timesvis med en shotteglass med sprit for å drukne den. Men den sommeren jeg husker aller best er sommeren 2006 hvor jeg hadde med meg min beste venninne Silje. Og vi teltet blant annet i hagen, badet masse og dro på vestlandsfanden konsert. Men så ble vi invitert med på noe vi var ganske skeptiske til å spørre om vi fikk lov til å være med på. Noe vi absolutt ikke hadde noen grunn til å være skeptiske for. For du mente at det var jo helt klart at var det noe man måtte oppleve i livet så var det skotring! Og selv 12 år etter er det noe Silje og meg fremdeles snakker om. Hvor ufattelig gøy det var å danse med brudgommen i parykker og masker og få en ufattelig dårlig vin i gevinst for god skotring! Og da vi kom hjem måtte vi smake på den hjemmelagde vinen som du og Grete hadde laget, for å se om all vin smakte like dårlig. Noe som ikke stemmer, så vi stjal litt! Beklager for den siste biten der.. Det blir et stort hulrom i livet mitt, men jeg velger å se på alt jeg fikk oppleve med deg enn det jeg ikke får oppleve fremover. Og jeg vet at du uansett kommer til å være ved min side fremover i livet. Masse masse glad i deg bestefar!