Informasjon

Aase Ingvor Corneliussen

  • 22.08.1931 - 23.02.2023

. Vår kjære mor døde fredfylt torsdag morgen, 23.022023, med sine nærmeste rundt seg, 91 år gammel Vi vet vi er heldige som har fått ha henne hos oss så lenge, og er takknemlige for at hun har fått leve et liv rikt på gode opplevelser og med mange reiser. Mor ble født i Bergen 22.08.1931, og var eldst av 3 søsken. Hun bodde i Øvregaten, vis-a-vis bestefarens hus. Hun var født med klumpfot, noe som medførte mange operasjoner, mye smerter og lange perioder på sykehus. Hun var et av de første barna som ble operert i Bergen,ble operert en gang i året, hvert år i 6 år. Derfor tilbrakte hun mye tid sittende med foten i gips. Hun skammet seg nok alltid over foten, og gjorde sitt beste for ingen skulle se det, og bet nok i seg mye smerte. De beste barndomsminnene hadde hun fra Hjellestad. Der samlet familien seg, barn og voksne. På sine eldre dager sa hun at dette var den tiden hun gjerne ønsket seg tilbake til. Under krigen bodde mor i Sydnesgaten 7, mens farens verksted lå under Johanneskirken, og fungerte også som tilfluktsrom. Hun bar med seg mange sterke minner fra blant annet bombingen av Nøstet. Hun fortalte ofte om hvordan det var når flyalarmene gikk om natten og hun måtte løpe sammen med moren som bar lillesøsteren, Britt, på armen. Mor var veldig glad i å lese. Hun fortalte at når hun lærte å lese åpnet det seg en helt ny verden for henne. Som ungdom brukte hun mye tid på hovedbiblioteket i Bergen, der hun også leste for blinde og analfabeter. Hun leste også mye for oss når vi var barn, og dette er stunder vi ser tilbake på med glede. Hun leste ikke alltid det vi ville høre, men den boken hun hadde lyst å lese for oss, og kanskje tenkte kunne være bra for oss å ha med oss videre. Hun fortalte også ofte om en sykkeltur med telt hun hadde hatt sammen med tre gode venninner i ungdomstiden. Hun var en kvinne som våget å ta utradisjonelle og modige valg i livet, og dro blant annet alene til London i 1950, 17 år, for å jobbe som hushjelp. Mor traff vår far, Rolf Corneliussen, på danseskole i Bergen. På den første daten de hadde, var det kaldt, og han lånte henne selvfølgelig vottene sine. Det var, i følge mor, noen veldig flotte votter, som hans søster Ruth hadde strikket. Mor mistet den ene votten, og måtte innrømme dette for far, men for å prøve å gjøre det godt igjen, sa hun at hun skulle strikke en ny til han. Tiltros for at strikking aldri var hennes sterke side, begynte hun på votten, men innså raskt at dersom hun skulle se han igjen, måtte hun ha hjelp med strikkingen.Heldigvis kom en tante fra Sogn på besøk, votten ble ferdig, og de ble et par. Etter å ha utdannet seg til Oldfrue på «nye» hotell Viking i Oslo, var planen å jobbe på samme båt som far. Hos rederiet Reksten hadde de hatt dårlig erfaring med ugifte par, sjalusi så nye regler var innført: dersom par skulle jobbe på samme båt, måtte de være gift. Rederiet tillot ikke ugifte par å arbeide på samme båt. Derfor måtte de i hui og hast gifte seg. Foreldrene deres reiste til Oslo, og de giftet seg på Oslo rådhus i februar 1953. Sammen med far jobbet hun i utenriksfarten i flere år, og fikk se «hele verden». Mor var god til å dele sine opplevelser fra disse årene. Vi har vokst opp med fantastiske fortellinger om sjimpansen Oscar, som hun hadde ansvar og omsorg for i flere måneder, om den fattige kvinnen hun møtte på kaien i India, eller den bortskjemte skipskatten som bare ville spise krabbe helt til mor kom om bord og insisterte på at alle katter spiste fisk. Mor og far bodde i «huset på Laksevåg», Håstensgaten 7 når de ikke var ute å seilte. I 1956 ble Bente født, Tone i 1957. Mor var ikke den som ville gi opp eventyrlysten og jobbe på sjøen, men å reise fra barna sine var uaktuelt. Så Bente og Tone ble med og seilte verden rundt på Octavian. Mors utradisjonelle og modige valg, ga Bente og Tone mange spesielle barndomsminner. På båten var det svømmebasseng, og der kunne de bade mens mor solte seg. Det har hun alltid likt! I Suezkanalen var det utrolig varmt, og de så unger bade i det skitne og mudrete vannet, løp langs båten og vinket. De så store krokodiller, og Tone som var liten, hadde mareritt i flere år… Selgere, med rare klær og fremmed språk kom ombord, og viste frem flotte vesker og store, håndhevde tepper. Mor endte opp med teppet hun likte nest best, siden kapteinen brukte sin rang, og kjøpte det fineste. Teppet ligger fortsatt under spisebordet hennes… I Rotterdam losset båten olje og gikk tom tilbake til Mississippi, USA. Når båten var kommet ut i åpent hav, ble de tomme oljetankene spylt og rengjort, mens Bente og Tone sto akter på båten å så på det vakre fargespillet oljen laget i vannet. I Mississippi ble de samme tankene fylt med hvete som skulle til Europa. Mor, som alltid har vært god til å planlegge, hadde på forhånd ordnet med visum til USA for Bente og Tone, slik at de skulle få gå i land. Men det var flere barn på båten, og mor ville ta med alle. Hun ble stoppet av imigration-sjefen», en myndig mann med pistol, som mente at hun ville la barna bli igjen, siden «alle mødre ville forlate barna sine dersom det ville gi dem mulighet til å vokse opp i Amerika». Mor ble rasende, skjelte han ut og sa at hun aldri ville forlate sine barn for å gi dem en oppvekst i Amerika. De andre barna måtte bli igjen på båten, mens mor, Bente og Tone tok for seg av spennende amerikanse delikatesser som hamburger og chips, og mors favoritt is: banansplit, rosa is, softis og mye annet. I Japan var butikkene rare, og folk handlet «midt på natten». Det var skummelt når fremmede folk kom bort og tok dem i håret for å kjenne på det lyse håret deres. I 1963 flyttet familien fra Laksevåg til Skjold, der mor og far hadde kjøpt nytt hus med stor hage. Hun likte godt hagearbeid, og hadde kjøkkenhage, og dyrket mye frukt, bær og grønnsaker. Foran huset holdt hun alltid blomsterbedene fine og fargerike. Far var på sjøen og var lenge borte av gangen, noe som medførte at mor hadde alt ansvar hjemme i lange perioder. Derfor ble det til at hun tok sertifikat tidlig, og vi fikk oss en lyseblå folkevogn. I 1965 begynte mor å jobbe hos gullsmed Gams-Haugsøen, og hun trivdes godt med å selge pene smykker. I 1969 ble Kari født, og etter noen år begynte far å jobbe på land, og Bente og Tone flyttet hjemmenfra. Far døde i 1987, og det var tøft for mor å bli alene. I tiden etter reiste hun mye. På en av disse turene traff hun Olav. De delte interessen for reiser, og etterhvert solgte mor huset på Skjold og flyttet ned til Olav i Tananger. De fikk 19 år sammen, og Olav døde i 2007. I 2009 flyttet mor tilbake til Bergen, og kjøpte seg en seniorleilighet i Erleveien. Her trivdes hun veldig godt, og hadde gleden av å bo i samme by som flere av sine barnebarn. Etter et langt og innholdsrikt liv er vi nå tre døtre, syv barnebarn og 6 oldebarn som savner henne, og tar vare på alle gode minner!

Bidra med innhold

Bruk skjema under hvis du ønsker å bidra med innhold for minnesiden. Familien som administrerer siden vil da få beskjed og ved aksept vil minnesiden bli oppdatert med ditt bidrag.

Maksimal filstørrelse 50MB. Bruk zip eller rar for å laste opp flere filer samtidig.